Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i [[Kvinesdal]], og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra [[Kvinesdal]]. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden.<ref>Ref. ''DN'' b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. ''DN'' b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412.</ref> Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i [[Hardanger]], men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.

   

Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i [[Hardanger]], mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på [[Mosterøy]] i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i [[Kvinesdal]].  

I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen <ref>ref. brev 1423.</ref>.

Tarald var trolig eneste barnet til Bergulf Arnesen og Jorunn Vikingsdatter. Tarald fikk 2 døtre, Ingeborg og Ragna. Ragna ble gift med Torjus Aslaksen Rike i [[Valle]] i [[Setesdal]]. Ingeborg ble gift med Svein Nilsson, men dette ekteskapet ble oppløst i 1491. Familien bodde frem til 1491 på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]] sogn. Etter skilsmissen flyttet Ingeborg Taraldsdatter til [[Valle]] i [[Setesdal]] og bosatte seg hos søsteren og svogeren. Ingeborg hadde datteren Gitlaug son var gift med Are Marckusson Fidja i [[Lyngdal]]. Torjus Aslaksen hadde iallefall 3 barn, sønnen Gunnstein og døtrene Targjerd og Jorunn. Jorunn er nok oppkalt etter oldemoren Jorunn Vikingsdatter. Torjus Aslaksen er nevnt flere ganger i brever, og eiendomsforold kan tyde på at han slektet fra Skomedal i [[Bygland]]. Torjus var flere ganger i [[Stavanger]], og han hadde oppsittere som drev for han på Aske.

Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten <ref>referert i ''DN'' b.6, brev 791. </ref> Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531,<ref>''DN'' b.11 nr. 573.</ref> to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]].<ref>Ref. ''DN'' b.21, side 856.</ref> Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.

   

Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. ''DN'' b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake.

Asbjørn hadde sønnene Hallvard (eldst) og Gjermund samt 3 døtre en ikke vet navnet på. Det er også trolig at han hadde en tredje sønn ved navn Olav. Asbjørns svigersønner var Pål Åsmundsen Dale, en ukjent mann som bodde på Myrom og Aslak Herjussen Klauvereid. Hallvard var gift med Ingebjørg Drengsdatter Hoftuft, og hadde sønnene Asbjørn, Gunnar, Gunnulv og Torjus. Gjemund var gift med Åshild Kjetilsdatter Byklum, og de hadde 6 sønner og 3 døtre. Sønnene her Salmund, Arne, Torjus, Lavrhans, Orm og Olav. Døtrene het Liv, Targjerd og Ingebjørg.

Bjørn Prestjord i Austad i [[Vest Agder]] må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i [[Stavanger]]. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett<ref>Kyrlag: ''Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene.''</ref> i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske er det ukjent hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til [[Utstein kloster]], for de satt med del av gården.

Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i [[Valle]] og [[Hylestad]].

Vi ser at eierne er etterkommere etter Asbjørn Hallvarsen Rike, sønn til Hallvard og Gro. Først ble godset delt mellom Hallvard, Gjermund og 3 søstre. Vi ser at Hallvard selv satt med 3 huder, mens sønnene hans, Torjus og Gunnar, satt med 1 hud hver. Totalt 5 huder på den greina, som skulle tyde på totalt 17,5 huder. Dette stemmer ikke, og trolig ligger forklaringen i at Asbjørn hadde en tredje sønn Olav. En Ole Asbjørnsen Rike flyttet til Aske i 1627, og han eigde i 1647 en snau tredel av gården, og det virker naturlig at han er sønn av den nevnte Asbjørn. En får da 22,5 huder i Aske på Rikefolket. For den andre sønnen Gjermund skal det da bli 5 huder pluss de 4 huder han kjøpte av Bjørn Prestjord. Vi ser at Torjus, Salomon og Orm sitter på totalt 7 huder, Borgar Harstad har 0,5 hud via datteren Ingebjørg Gjermundsdatter. Ellers mangler det litt her, kan vere at Arne Gjermundsen Kveste satt med noe. Når det gjelder de tre døtrene til Asbjørn, så ser en at dattersønnen Tarjei Løyland siter med ½ hud. Vet ikke hvordan Knut Hagen i [[Hylestad]] kom i besittelse av Aske-gods.