lokalhistoriewiki.no

Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Askegodset på Mosterøy i Rogaland (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. des. 2013 kl. 10:22

72 byte lagt til ,  10. des. 2013
m
lenkeretting
mIngen redigeringsforklaring
m (lenkeretting)
Linje 26: Linje 26:
{{thumb|Liknes2.jpg|Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune}}
{{thumb|Liknes2.jpg|Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune}}


Tarald var trolig eneste barnet til Bergulf Arnesen og Jorunn Vikingsdatter. Tarald fikk 2 døtre, Ingeborg og Ragna. Ragna ble gift med Torjus Aslaksen Rike i [[Valle]] i [[Setesdal]]. Ingeborg ble gift med Svein Nilsson, men dette ekteskapet ble oppløst i 1491. Familien bodde frem til 1491 på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]] sogn. Etter skilsmissen flyttet Ingeborg Taraldsdatter til [[Valle (Setesdal)|Valle]] i [[Setesdal]] og bosatte seg hos søsteren og svogeren. Ingeborg hadde datteren Gitlaug son var gift med Are Marckusson Fidja i [[Lyngdal]]. Torjus Aslaksen hadde iallefall 3 barn, sønnen Gunnstein og døtrene Targjerd og Jorunn. Jorunn er nok oppkalt etter oldemoren Jorunn Vikingsdatter. Torjus Aslaksen er nevnt flere ganger i brever, og eiendomsforold kan tyde på at han slektet fra Skomedal i [[Bygland]]. Torjus var flere ganger i [[Stavanger]], og han hadde oppsittere som drev for han på Aske.
Tarald var trolig eneste barnet til Bergulf Arnesen og Jorunn Vikingsdatter. Tarald fikk 2 døtre, Ingeborg og Ragna. Ragna ble gift med Torjus Aslaksen Rike i [[Valle (Setesdal)|Valle]] i [[Setesdal]]. Ingeborg ble gift med Svein Nilsson, men dette ekteskapet ble oppløst i 1491. Familien bodde frem til 1491 på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]] sogn. Etter skilsmissen flyttet Ingeborg Taraldsdatter til [[Valle (Setesdal)|Valle]] i [[Setesdal]] og bosatte seg hos søsteren og svogeren. Ingeborg hadde datteren Gitlaug son var gift med Are Marckusson Fidja i [[Lyngdal]]. Torjus Aslaksen hadde iallefall 3 barn, sønnen Gunnstein og døtrene Targjerd og Jorunn. Jorunn er nok oppkalt etter oldemoren Jorunn Vikingsdatter. Torjus Aslaksen er nevnt flere ganger i brever, og eiendomsforold kan tyde på at han slektet fra Skomedal i [[Bygland]]. Torjus var flere ganger i [[Stavanger]], og han hadde oppsittere som drev for han på Aske.


Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]].
Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]].
Linje 44: Linje 44:
Bjørn Prestjord i Austad i [[Vest Agder]] må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i [[Stavanger]]. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett<ref>Kyrlag: ''Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene.''</ref> i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske er det ukjent hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til [[Utstein kloster]], for de satt med del av gården.
Bjørn Prestjord i Austad i [[Vest Agder]] må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i [[Stavanger]]. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett<ref>Kyrlag: ''Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene.''</ref> i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske er det ukjent hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til [[Utstein kloster]], for de satt med del av gården.


Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i [[Valle]] og [[Hylestad]].
Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i [[Valle (Setesdal)|Valle]] og [[Hylestad]].


{{thumb|rikeask.jpg|Eiendeler i gården Aske av folk i Valle i Setesdal, 1624}}
{{thumb|rikeask.jpg|Eiendeler i gården Aske av folk i Valle i Setesdal, 1624}}
Linje 55: Linje 55:
Asbjørn Halvorsen (født ca 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på [[Mosterøy]]. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattelde bytting, kjøp og sal av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det ha eide i Omdal i [[Eidsborg]] til broren Torjus, og Torjus flytte dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Maren Pålsdatter var trolig andre kona. De hadde barn sammen – men kjenner ikke navnene. Trolig var sønnen Halvor fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var ei av konene, og de hadde iallefall en datter Ingeborg sammen født på Aske. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-).
Asbjørn Halvorsen (født ca 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på [[Mosterøy]]. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattelde bytting, kjøp og sal av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det ha eide i Omdal i [[Eidsborg]] til broren Torjus, og Torjus flytte dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Maren Pålsdatter var trolig andre kona. De hadde barn sammen – men kjenner ikke navnene. Trolig var sønnen Halvor fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var ei av konene, og de hadde iallefall en datter Ingeborg sammen født på Aske. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-).


Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etterhvert i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etterhvert ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” ''Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i Valle prestegield leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e)'' ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.
Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etterhvert i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etterhvert ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” ''Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i [[Valle prestegield]] leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e)'' ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.


I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 [[Leksikon:Pund|pund]].<ref>Pund: ''I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring år 1750''. I 1436 ble halve Aske verdsatt til 20 mmb. og hele Vaule 5 mmb. I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.
I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 [[Leksikon:Pund|pund]].<ref>Pund: ''I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring år 1750''. I 1436 ble halve Aske verdsatt til 20 mmb. og hele Vaule 5 mmb. I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.
Linje 62: Linje 62:
Asbjørn sine barn Olav, Knut og Gro var alle gifte ved skiftet til Asbjørn. Før dette hadde de fått morsarven fra Tjødvål som tilsammen var 7 vetter i Aske. Farsarven tilsvarte 10 vetter i Aske hvorav 2+2+1 til de tre nevnte. Hele Aske ble i 1654 skattet til 24 vetter og Vaule til 12 vetter. I 1647 skal Asbjørn, Ole og Njål hver ha eigd 1 ½ pund tsv. 6 vetter eller 30 spann, og leilendingene Christen Madtzen og Erik Sjursen skal ha hatt 3 vetter hver. Den nevnte Ole, var Olav Asbjørnsen, som skal ha vært fra Rike og hadde bodd på garden Aske fra 1627. Når det gjelder Njål, så var han trolig i slekt med Tjødvål, første kona til Asbjørn. En kan gjette på at dette var Njål Olsen Usken, en frende og kjenning for de Setesdølane som drog over heia og tok båten til [[Stavanger]] for å levere skatt.  
Asbjørn sine barn Olav, Knut og Gro var alle gifte ved skiftet til Asbjørn. Før dette hadde de fått morsarven fra Tjødvål som tilsammen var 7 vetter i Aske. Farsarven tilsvarte 10 vetter i Aske hvorav 2+2+1 til de tre nevnte. Hele Aske ble i 1654 skattet til 24 vetter og Vaule til 12 vetter. I 1647 skal Asbjørn, Ole og Njål hver ha eigd 1 ½ pund tsv. 6 vetter eller 30 spann, og leilendingene Christen Madtzen og Erik Sjursen skal ha hatt 3 vetter hver. Den nevnte Ole, var Olav Asbjørnsen, som skal ha vært fra Rike og hadde bodd på garden Aske fra 1627. Når det gjelder Njål, så var han trolig i slekt med Tjødvål, første kona til Asbjørn. En kan gjette på at dette var Njål Olsen Usken, en frende og kjenning for de Setesdølane som drog over heia og tok båten til [[Stavanger]] for å levere skatt.  


Barnebarnet til Arne Kveste, Olav Gunnarsen, tok til å kjøpe seg opp på gården på 1660 tallet. Kring 1670 så eigde han hele 48 spann eller 10 vetter i gården. Imidlertid ble dette solgt til selveigerne, dvs. barna til Asbjørn, i 1682. Andre eiere på den tida var Daniel Vaula med 18,5 spann, Jakob Sokn med 14 spann og Knut Løyland i [[Valle]] med 4,5 spann. Det ble drevet noe handel med dette jordegodset, men i hovedsak ble det holdt samla i hendene til de som dreiv jorda.
Barnebarnet til Arne Kveste, Olav Gunnarsen, tok til å kjøpe seg opp på gården på 1660 tallet. Kring 1670 så eigde han hele 48 spann eller 10 vetter i gården. Imidlertid ble dette solgt til selveigerne, dvs. barna til Asbjørn, i 1682. Andre eiere på den tida var Daniel Vaula med 18,5 spann, Jakob Sokn med 14 spann og Knut Løyland i [[Valle (Setesdal)|Valle]] med 4,5 spann. Det ble drevet noe handel med dette jordegodset, men i hovedsak ble det holdt samla i hendene til de som dreiv jorda.




Linje 81: Linje 81:
Som nevnt hadde Asjørn og Tjødvål barnene Olav, Knut, Gro. Olav, som trolig var eldste sønn,var født på Rike i [[Setesdal]] kring 1620, men bodde nå på Mosterøy. Han hadde fulgt med til Mosterøy da faren flyttet dit i 1647. Der ble han boende resten av livet. Med tid og stunder overtok han farens bruk på Askje. Han ble først gift med Marta Bjørnsdotter fra Ytre Bø på [[Randaberg]]. Med henne hadde han barna Ingeborg, Bjørn og Turid. Da Marta døde i 1669 hentet Olav sin neste kone fra sine hjemtrakter i [[Setesdal]]. Det var Torborg Knutsdtr Myrom, datter til Knut Lavrhansen Myrom, og oldebarn til tidligere nevnte Gjermund Rike. De fikk fire barn: Marta (1670), Asbjørn (1672), Berta (1676) og Ola (1678). Ola Asbjørnsson døde på nyåret i 1679. Torborg ble gift med neste bruker på Askje, Svein Pedersson, trolig sønn til tidligere nevnte leilending Peder Lauritsen Aske. De fikk en sønn som de kalte Peder, oppkalt etter Sveins far. Torborg ble gravlagd 10. juni 1719, 75 år gammel. Olav sine 7 born har en stor etterslekt i Rogaland.
Som nevnt hadde Asjørn og Tjødvål barnene Olav, Knut, Gro. Olav, som trolig var eldste sønn,var født på Rike i [[Setesdal]] kring 1620, men bodde nå på Mosterøy. Han hadde fulgt med til Mosterøy da faren flyttet dit i 1647. Der ble han boende resten av livet. Med tid og stunder overtok han farens bruk på Askje. Han ble først gift med Marta Bjørnsdotter fra Ytre Bø på [[Randaberg]]. Med henne hadde han barna Ingeborg, Bjørn og Turid. Da Marta døde i 1669 hentet Olav sin neste kone fra sine hjemtrakter i [[Setesdal]]. Det var Torborg Knutsdtr Myrom, datter til Knut Lavrhansen Myrom, og oldebarn til tidligere nevnte Gjermund Rike. De fikk fire barn: Marta (1670), Asbjørn (1672), Berta (1676) og Ola (1678). Ola Asbjørnsson døde på nyåret i 1679. Torborg ble gift med neste bruker på Askje, Svein Pedersson, trolig sønn til tidligere nevnte leilending Peder Lauritsen Aske. De fikk en sønn som de kalte Peder, oppkalt etter Sveins far. Torborg ble gravlagd 10. juni 1719, 75 år gammel. Olav sine 7 born har en stor etterslekt i Rogaland.


Sønnen Knut Asbjørnsen var født i [[Valle]] i 1624 og fylgte faren og broren til [[Mosterøy]]. Han hadde bruk nr 7/8 på Aske fra ca. 1648 til 1670. Knut ble gift med Jorunn Knutsdtr Myrom, som var søster til tidligere nevnte Torborg Knutsdtr. De hadde sønnen Asbjørn født i 1654, og han brukte gården til faren fra 1698 til 1721. Asbjørn hadde to sønner og en datter. Etter at Knut døde i 1668, så gifte Jorunn seg med en Hallvard Åsmundsen (født 1648), og han drev gården i ca 30 år. Hallvard slekta kanskje som mange andre her fra [[Setesdal]]. Iallefall skal han ha budd på Songesand ved [[Lysefjorden]] før han kom til Aske; dvs. trolig sønn til Åsmund Hallvardsen (1614) og således kanskje oldebarn til Tarjei Sveinson Berg i [[Hylestad]] i [[Setesdal]]. Hallvard of Jorunn hadde en sønn Christopher som rydda seg et bruk på Aske.
Sønnen Knut Asbjørnsen var født i [[Valle (Setesdal)|Valle]] i 1624 og fylgte faren og broren til [[Mosterøy]]. Han hadde bruk nr 7/8 på Aske fra ca. 1648 til 1670. Knut ble gift med Jorunn Knutsdtr Myrom, som var søster til tidligere nevnte Torborg Knutsdtr. De hadde sønnen Asbjørn født i 1654, og han brukte gården til faren fra 1698 til 1721. Asbjørn hadde to sønner og en datter. Etter at Knut døde i 1668, så gifte Jorunn seg med en Hallvard Åsmundsen (født 1648), og han drev gården i ca 30 år. Hallvard slekta kanskje som mange andre her fra [[Setesdal]]. Iallefall skal han ha budd på Songesand ved [[Lysefjorden]] før han kom til Aske; dvs. trolig sønn til Åsmund Hallvardsen (1614) og således kanskje oldebarn til Tarjei Sveinson Berg i [[Hylestad]] i [[Setesdal]]. Hallvard of Jorunn hadde en sønn Christopher som rydda seg et bruk på Aske.


Når det gjelder datteren Gro, og de 2 andre døtrene så vet vi lite om de. Gro voks opp i [[Setesdal]], så det er nok lite trolig at ho be med vestover. De to andre døtrene, som kanskje hette Anne og Turid, voks opp på [[Mosterøy]]. Som nevnt ovenfor ble datteren Ingebgorg gift med Torleiv Tarjeison, og hadde i allefall sønnene Ole (1681) og Torger (1683) som voks opp på Aske.
Når det gjelder datteren Gro, og de 2 andre døtrene så vet vi lite om de. Gro voks opp i [[Setesdal]], så det er nok lite trolig at ho be med vestover. De to andre døtrene, som kanskje hette Anne og Turid, voks opp på [[Mosterøy]]. Som nevnt ovenfor ble datteren Ingebgorg gift med Torleiv Tarjeison, og hadde i allefall sønnene Ole (1681) og Torger (1683) som voks opp på Aske.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/418139»