322 982
redigeringer
Askegodset på Mosterøy i Rogaland (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 11:57
, 19. aug. 2015ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Askegodset på Mosterøy i Rogaland|Askegodset på Mosterøy]]''' er en historisk oversikt over eiere av gården Aske på [[Mosterøy]]. Den har en spesiell historie, fra eie av norsk "uradel" og frem til selveiende bønder. | <onlyinclude>'''[[Askegodset på Mosterøy i Rogaland|Askegodset på Mosterøy]]''' er en historisk oversikt over eiere av gården Aske på [[Mosterøy]]. Den har en spesiell historie, fra eie av norsk "uradel" og frem til selveiende bønder.</onlyinclude> | ||
==Askegodset og den gamle Galtung-ætta== | ==Askegodset og den gamle Galtung-ætta== | ||
(Dette er et forkortet utdrag - hele artikkelen vil bli publisert i Rogaland Ætt og Heim 2014) | (Dette er et forkortet utdrag - hele artikkelen vil bli publisert i Rogaland Ætt og Heim 2014) | ||
Gården Aske og Vaule på [[Mosterøy]] hadde tilhørt velstående Vestlandsslekter fra [[Vikingtiden]] og frametter. Erik Sigurdsen [[Galtung]], som levde på 1300-tallet, skal kanskje ha sittet som eier av del av disse gårdene på Mosterøy, men vi vet det ikke sikkert. Han bodde på Torsnes i Jondal i [[Hardanger]]. I tillegg til å være godseier, var han forretningsmann og skipsreder. Han tilhørte Galtung-ætta, som var en fortsettelse av den historisk kjente lendermanns-ætta, dvs. en form for norsk ”ur-adel”. | <onlyinclude>Gården Aske og Vaule på [[Mosterøy]] hadde tilhørt velstående Vestlandsslekter fra [[Vikingtiden]] og frametter. Erik Sigurdsen [[Galtung]], som levde på 1300-tallet, skal kanskje ha sittet som eier av del av disse gårdene på Mosterøy, men vi vet det ikke sikkert. Han bodde på Torsnes i Jondal i [[Hardanger]]. I tillegg til å være godseier, var han forretningsmann og skipsreder. Han tilhørte Galtung-ætta, som var en fortsettelse av den historisk kjente lendermanns-ætta, dvs. en form for norsk ”ur-adel”. | ||
Den nevnte Erik [[Galtung]] var gift to ganger, og han hadde 1 sønn og trolig 2 døtre. Sønnen Gaute vart ridder og riksråd. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene. Datteren Guri, som trolig var halvsøster til de to andre, vart gift med Gunnar Kane, en medlem av riksrådet. Erik hadde trolig også en datter Olov som ble gift med Viking Torgilsson fra Nordbø på Rennesøy. Olov er nevnt her 1368-1379. Mye kan tyde på at Viking og Olov flytte til Aske, og at de bodde her til de døde. Viking og Olov hadde 2 døtre. Ei datter vart gift med Finn Torgersen fra Aga i Hardanger, som igjen hadde sønnen Viking Finnsen. Den andre datteren, Jorunn, ble gift med en Bergulf Arnesen. Han er av ukjent herkomst, men trolig med en viss forbindelse til [[Kvinesdal]]. | Den nevnte Erik [[Galtung]] var gift to ganger, og han hadde 1 sønn og trolig 2 døtre. Sønnen Gaute vart ridder og riksråd. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene. Datteren Guri, som trolig var halvsøster til de to andre, vart gift med Gunnar Kane, en medlem av riksrådet. Erik hadde trolig også en datter Olov som ble gift med Viking Torgilsson fra Nordbø på Rennesøy. Olov er nevnt her 1368-1379. Mye kan tyde på at Viking og Olov flytte til Aske, og at de bodde her til de døde. Viking og Olov hadde 2 døtre. Ei datter vart gift med Finn Torgersen fra Aga i Hardanger, som igjen hadde sønnen Viking Finnsen. Den andre datteren, Jorunn, ble gift med en Bergulf Arnesen. Han er av ukjent herkomst, men trolig med en viss forbindelse til [[Kvinesdal]].</onlyinclude> | ||
{{thumb|galtung.jpg|Våpenskjold til Galtungene - et villsvin.}} | |||
At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>''DN'' bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente. | At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>''DN'' bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente. | ||