276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen. | {{thumb|Kommunelege Hj Kierulf ca 1890 på Askerbørskogen.jpg|Kommunelege Hjalmar Kierulf på Askerbørskogen ca 1890. Veien mellom Heggedal og Dikemark gikk den gang på sørsiden av Verkenselven, gård-i-mellom.|Hjalmar Kierulf}} | ||
'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen. | |||
Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]] til [[ | Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere. | ||
I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905. | I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene [[Strømnes (gård i Asker)|Strømnes]], [[Sebjørnsrud (gård i Asker)|Sebjørnsrud]] og [[Hauger (gård i Asker)|Hauger]]. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på [[Eriksrud (gård i Asker)|Eriksrud]] ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av [[Asker brannvesen]] i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på [[Nyfjell (Asker)|Nyfjell]]. | I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene [[Strømnes (gård i Asker)|Strømnes]], [[Sebjørnsrud (gård i Asker)|Sebjørnsrud]] og [[Hauger (gård i Asker)|Hauger]]. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på [[Eriksrud (gård i Asker)|Eriksrud]] ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av [[Asker brannvesen]] i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på [[Nyfjell (Asker)|Nyfjell]]. | ||
[[Solberg skole]] fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. [[Nyfjell (Asker)|Nyfjell]], [[Løkka (Asker)|Løkka]], [[Holstein (Asker)|Holstein]] og [[Enga (Asker)|Enga]]. [[Askerbørskogen Vel]] utgav i 1998 boken ''Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen''. | [[Solberg skole (Asker)|Solberg skole]] fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. [[Nyfjell (Asker)|Nyfjell]], [[Løkka (Asker)|Løkka]], [[Holstein (Asker)|Holstein]] og [[Enga (Asker)|Enga]]. [[Askerbørskogen Vel]] utgav i 1998 boken ''Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen''. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.8071187343515|N|10.416524296142592|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]] | [[Kategori:Hovedgården (Asker)]] | ||