323 355
redigeringer
Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943) (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 08:20
, 4. jun. 2020→Andre verdenskrig
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Under [[andre verdenskrig]] fungerte han som leder for ei motstandsgruppe i [[Manndalen]] i [[Kåfjord kommune]]. Han var ugift, og var kjent for å leve i pakt med naturen. Den 24. april 1943 ble han kontakta om behovet for å få [[Jan Baalsrud]] fra [[Kompani Linge]] over til Sverige. Baalsrud var eneste overlevende fra [[Operasjon Martin (Red)]], som den 30. mars hadde blitt overrumpla av et tysk patruljefartøy. Han var sterkt medtatt etter å ha vært nær en måned på flukt, og måtte ha hjelp til å komme seg over fjellet. Han satte raskt i gang med å samle en gjeng som kunne utføre oppdraget. Det var forbundet med livsfare å gjøre dette, for okkupasjonsmyndighetene hadde innført dødsstraff for de som hjalp motstandsfolk. | Under [[andre verdenskrig]] fungerte han som leder for ei motstandsgruppe i [[Manndalen]] i [[Kåfjord kommune]]. Han var ugift, og var kjent for å leve i pakt med naturen. Den 24. april 1943 ble han kontakta om behovet for å få [[Jan Baalsrud]] fra [[Kompani Linge]] over til Sverige. Baalsrud var eneste overlevende fra [[Operasjon Martin (Red)]], som den 30. mars hadde blitt overrumpla av et tysk patruljefartøy. Han var sterkt medtatt etter å ha vært nær en måned på flukt, og måtte ha hjelp til å komme seg over fjellet. Han satte raskt i gang med å samle en gjeng som kunne utføre oppdraget. Det var forbundet med livsfare å gjøre dette, for okkupasjonsmyndighetene hadde innført dødsstraff for de som hjalp motstandsfolk. | ||
Han rekrutterte [[Peder Isaksen (Kåfjord)|Peder Isaksen]] og [[Nils Nigo Nilsen]], som fikk vite hvor Baalsrud lå. De fikk kodeordet «Hallo, gentleman», som de skulle bruke så Baalsrud visste at det var venner og ikke fiender som var på vei. De to fant ikke Baalsrud, og oppsøkte Aslak for å få ham til å merke steinen han lå under. De fant Baalsrud til slutt, og det var da så vidt det var liv i ham. Den 30. april måtte Aslak Fossvoll samle ei større gruppe som kunne trekke Baalsrud opp på fjellet, og han klarte å rekruttere to mann til. Den 12. mai var Aslak Fossvoll selv med opp til skjulestedet. Han hadde med tørre og varme klær. Da han forsøkte å skifte sokker på den sterkt svekka Baalsrud, satt to tær med koldbrann i fast i sokken, mens to andre falt av. Baalsrud fikk låne en kniv av Fossvoll og kutta dem av. Også hans søster, [[Helene Aslaksen Fossvoll]], var med på aksjonen. Hun vevde tepper som Baalsrud kunne ha over seg så han ikke frøs i hjel. Selv dette var forbundet med livsfare; om feil person kjente igjen teppene og så at hun hadde bidratt, var det nok til å risikere tortur og dødsstraff. Aslak Fossvolls niese [[Eliva Fossvoll]], som | Han rekrutterte [[Peder Isaksen (Kåfjord)|Peder Isaksen]] og [[Nils Nigo Nilsen]], som fikk vite hvor Baalsrud lå. De fikk kodeordet «Hallo, gentleman», som de skulle bruke så Baalsrud visste at det var venner og ikke fiender som var på vei. De to fant ikke Baalsrud, og oppsøkte Aslak for å få ham til å merke steinen han lå under. De fant Baalsrud til slutt, og det var da så vidt det var liv i ham. Den 30. april måtte Aslak Fossvoll samle ei større gruppe som kunne trekke Baalsrud opp på fjellet, og han klarte å rekruttere to mann til. Den 12. mai var Aslak Fossvoll selv med opp til skjulestedet. Han hadde med tørre og varme klær. Da han forsøkte å skifte sokker på den sterkt svekka Baalsrud, satt to tær med koldbrann i fast i sokken, mens to andre falt av. Baalsrud fikk låne en kniv av Fossvoll og kutta dem av. Også hans søster, [[Helene Aslaksen Fossvoll]], var med på aksjonen. Hun vevde tepper som Baalsrud kunne ha over seg så han ikke frøs i hjel. Selv dette var forbundet med livsfare; om feil person kjente igjen teppene og så at hun hadde bidratt, var det nok til å risikere tortur og dødsstraff. Aslak Fossvolls niese [[Eliva Fossvoll]], som vokste opp hos besteforeldrene på gården til Aslak, hjalp til med å samle inn mat. | ||
En gang i løpet av mai 1943 var det ei ukjent kvinne som leverte et anonymt angiverbrev til lensmannen i [[Lyngseidet]]. Hun fortalte om en engelsk soldat som lå i fjellet i Manndalen, og skrev også at hun kjente navnene på noen av de som hjalp ham. Hun hadde heldigvis ikke oppgitt noen av navnene. Lensmannsbetjent [[Hans Larsen (lensmannsbetjent)|Hans Larsen]] måtte rykke ut, og dro til Peder Isaksen. Larsen ville ikke gå tyskernes ærend, og stilte et ledende spørsmål: Kunne det ikke være slik at når Peder Isaksen og Aslak Fossvoll stadig dro opp i fjellet var det for å lete etter en sinnssyk man i bygda som pleide å stikke av og gå seg vill? Isaksen skjønte hva som foregikk, og bekrefta at slik var det. Lensmannen godtok denne forklaringa fra sin betjent. Et par dager senere kom noen [[Hirden|hirdmedlemmer]] til bygda for å spore opp rømlingen [[Olav Olsen (Manndalen)|Olav Olsen]] som hadde stukket av fra tvangsarbeid. De spurte ei kvinne etter ham, og fikk vite at hun hadde bodd i bygda hele livet, og ikke kjente til noen Olav Olsen. Kvinna de spurte var i virkeligheten Olav Olsens mor. Slik gikk det med alle de spurte, og de kom ikke på sporet av Aslak Fossvoll eller andre motstandsfolk. | En gang i løpet av mai 1943 var det ei ukjent kvinne som leverte et anonymt angiverbrev til lensmannen i [[Lyngseidet]]. Hun fortalte om en engelsk soldat som lå i fjellet i Manndalen, og skrev også at hun kjente navnene på noen av de som hjalp ham. Hun hadde heldigvis ikke oppgitt noen av navnene. Lensmannsbetjent [[Hans Larsen (lensmannsbetjent)|Hans Larsen]] måtte rykke ut, og dro til Peder Isaksen. Larsen ville ikke gå tyskernes ærend, og stilte et ledende spørsmål: Kunne det ikke være slik at når Peder Isaksen og Aslak Fossvoll stadig dro opp i fjellet var det for å lete etter en sinnssyk man i bygda som pleide å stikke av og gå seg vill? Isaksen skjønte hva som foregikk, og bekrefta at slik var det. Lensmannen godtok denne forklaringa fra sin betjent. Et par dager senere kom noen [[Hirden|hirdmedlemmer]] til bygda for å spore opp rømlingen [[Olav Olsen (Manndalen)|Olav Olsen]] som hadde stukket av fra tvangsarbeid. De spurte ei kvinne etter ham, og fikk vite at hun hadde bodd i bygda hele livet, og ikke kjente til noen Olav Olsen. Kvinna de spurte var i virkeligheten Olav Olsens mor. Slik gikk det med alle de spurte, og de kom ikke på sporet av Aslak Fossvoll eller andre motstandsfolk. | ||