323 387
redigeringer
Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943) (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. jan. 2019 kl. 12:09
, 2. jan. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943)|Aslak Aslaksen Fossvoll]]''' (født [[17. juni]] [[1900]], død [[3. juli]] [[1943]]) var småbruker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. | '''[[Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943)|Aslak Aslaksen Fossvoll]]''' (født [[17. juni]] [[1900]], død [[3. juli]] [[1943]]) var småbruker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. | ||
Han var sønn av fisker og småbruker [[Aslak Andersen (f. 1852)|Aslak Andersen]] (f. 1852) og [[Beret Olsdatter (f. 1868)|Beret Olsdatter]]. Han var deres femte barn, og i folketellinga 1910 står det oppført sju barn i husstanden. Foreldrene er oppført med [[samisk språk|lappisk]] som morsmål og som lapper/finner under etnisitet. Han bodde hele livet på foreldrenes småbruk, som i 1900 kalles Fossletten, i 1910 Sandmælen og senere [[Fossvoll (Kåfjord gnr. 35/3)|Fossvoll]]. Da han ble født lå gården i [[Lyngen kommune]], i den delen som i 1929 ble utskilt som [[Kåfjord kommune]]. | Han var sønn av fisker og småbruker [[Aslak Andersen (f. 1852)|Aslak Andersen]] (f. 1852) og [[Beret Olsdatter (f. 1868)|Beret Olsdatter]] (f. 1868). Han var deres femte barn, og i folketellinga 1910 står det oppført sju barn i husstanden. Foreldrene er oppført med [[samisk språk|lappisk]] som morsmål og som lapper/finner under etnisitet. Han bodde hele livet på foreldrenes småbruk, som i 1900 kalles Fossletten, i 1910 Sandmælen og senere [[Fossvoll (Kåfjord gnr. 35/3)|Fossvoll]]. Da han ble født lå gården i [[Lyngen kommune]], i den delen som i 1929 ble utskilt som [[Kåfjord kommune]]. | ||
I 1926 var Aslak Fossvoll en av de tiltalte under den såkalte [[Manndals-affæren]]. Han var tiltalt for å ha hindra offentlig tjenestemann i å utføre sin tjenestegjerning, i forbindelse med at en lensmannsbetjent var blitt skjøvet tilbake på båten i [[Samuelsberg]] og at lensmannen var utsatt for vold. Fem av de tolv tiltalte skal ha deltatt aktivt i dette, mens Fossvoll og de seks andre var mer passive deltakere. I retten vitna han om overgrep begått av lensmannen, særlig mot den samiske befolkninga. Spesielt trakk han fram et tilfelle der ei ku skulle selges på tvangsauksjon. Kona på bruket hadde stukket av med kua, som var den eneste de hadde. Lensmannen gikk hardt til verks, og ga henne kraftige blåmerker og trakk henne med seg tre kilometer til Samuelsberg. Hun ble syk, og døde kort tid etter. Legen anbefalte anmeldelse mot lensmannen, men det ble ikke gjort. Han fortalte også at det var lensmannen som hadde blitt voldelig først, uten provokasjon. Selv om det forelå mange vitnemål om lensmannens overgrep, ble alle de tolv dømt. For Aslak Fossvolls del ble dommen på 60 dager betinga fengsel og 30 kroner i saksomkostninger. | I 1926 var Aslak Fossvoll en av de tiltalte under den såkalte [[Manndals-affæren]]. Han var tiltalt for å ha hindra offentlig tjenestemann i å utføre sin tjenestegjerning, i forbindelse med at en lensmannsbetjent var blitt skjøvet tilbake på båten i [[Samuelsberg]] og at lensmannen var utsatt for vold. Fem av de tolv tiltalte skal ha deltatt aktivt i dette, mens Fossvoll og de seks andre var mer passive deltakere. I retten vitna han om overgrep begått av lensmannen, særlig mot den samiske befolkninga. Spesielt trakk han fram et tilfelle der ei ku skulle selges på tvangsauksjon. Kona på bruket hadde stukket av med kua, som var den eneste de hadde. Lensmannen gikk hardt til verks, og ga henne kraftige blåmerker og trakk henne med seg tre kilometer til Samuelsberg. Hun ble syk, og døde kort tid etter. Legen anbefalte anmeldelse mot lensmannen, men det ble ikke gjort. Han fortalte også at det var lensmannen som hadde blitt voldelig først, uten provokasjon. Selv om det forelå mange vitnemål om lensmannens overgrep, ble alle de tolv dømt. For Aslak Fossvolls del ble dommen på 60 dager betinga fengsel og 30 kroner i saksomkostninger. | ||