323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Aslak Bolt|Aslak Harniktsson Bolt]]''' (født ca. [[1380]], død [[1450]]) var [[erkebiskop av Nidaros]] fra [[1428]] til sin død. I [[1407]] ble han valgt til [[biskop av Oslo]] av [[domkapittel]]et. Allerede samme år ble han flyttet til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning [[Margrete]]. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke [[diplom]]er. | <onlyinclude>{{thumb|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.|Riksarkivet}} | ||
</onlyinclude> | '''[[Aslak Bolt|Aslak Harniktsson Bolt]]''' (født ca. [[1380]], død [[1450]]) var [[erkebiskop av Nidaros]] fra [[1428]] til sin død. I [[1407]] ble han valgt til [[biskop av Oslo]] av [[domkapittel]]et. Allerede samme år ble han flyttet til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning [[Margrete]]. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke [[diplom]]er. </onlyinclude> | ||
Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i [[1430]]. I mellomtiden ble [[Bergen]] angrepet og plyndret av de tyske [[Vitaljebrødrene]], ledet av [[Bartolomeus Voet]], i [[1429]]. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip. | Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i [[1430]]. I mellomtiden ble [[Bergen]] angrepet og plyndret av de tyske [[Vitaljebrødrene]], ledet av [[Bartolomeus Voet]], i [[1429]]. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip. | ||
<onlyinclude>Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter [[Svartedauden]]. I [[1432]] fikk han framstilt [[Aslak Bolts jordebok]]. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på [[1400-tallet]]. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant [[Nidarosdomen]], og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i [[1435]] i Bergen og i [[1436]] i [[Oslo]]. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en [[frille]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter [[Svartedauden]]. I [[1432]] fikk han framstilt [[Aslak Bolts jordebok]]. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på [[1400-tallet]]. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant [[Nidarosdomen]], for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i [[1435]] i Bergen og i [[1436]] i [[Oslo]]. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en [[frille]].</onlyinclude> | ||
Etter 1436 markerte han seg som leder av [[Norges riksråd|riksrådet]]. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste [[sættargjerden av 1277]]. Dette skjedde da erkebiskopen kronet [[Karl Knutsson Bonde]] som Norges konge den [[20. november]] [[1449]], som første konge som ble kronet i Nidaros. | Etter 1436 markerte han seg som leder av [[Norges riksråd|riksrådet]]. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste [[sættargjerden av 1277]]. Dette skjedde da erkebiskopen kronet [[Karl Knutsson Bonde]] som Norges konge den [[20. november]] [[1449]], som første konge som ble kronet i Nidaros. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
{{Verv|Forgjenger=[[Eskill av Nidaros|Eskill]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=[[1428]]|Sluttår=[[1450]]|Etterfølger=[[Henrik Kalteisen]]}} | {{Verv|Forgjenger=[[Eskill av Nidaros|Eskill]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=[[1428]]|Sluttår=[[1450]]|Etterfølger=[[Henrik Kalteisen]]}} | ||
{{Sluttboks}} | {{Sluttboks}} | ||
{{DEFAULTSORT:Bolt, Aslak}} | {{DEFAULTSORT:Bolt, Aslak}} | ||
| Linje 36: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]] | [[Kategori:Medlemmer av riksrådet]] | ||
[[Kategori:Den katolske kirke]] | [[Kategori:Den katolske kirke]] | ||
[[Kategori:Dødsfall | [[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||