323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Aslak Bolts jordebok''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]]. | <onlyinclude>'''Aslak Bolts jordebok''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]]. | ||
Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt. | Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt. | ||
</onlyinclude> | |||
Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. | Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1852]] ble en trykt utgave redigert av [[P.A. Munch]] utgitt. [[Oluf Rygh]] brukte både denne utgaven og originalmateriale da han jobbet med ''[[Norske Gaardnavne]]'', og han etterlot seg en korrigert utgave i Riksarkivet. | I [[1852]] ble en trykt utgave redigert av [[P.A. Munch]] utgitt. [[Oluf Rygh]] brukte både denne utgaven og originalmateriale da han jobbet med ''[[Norske Gaardnavne]]'', og han etterlot seg en korrigert utgave i Riksarkivet. | ||
Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side. | Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side. | ||