Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892. | I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892. | ||
Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg. Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920. | Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg. Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920. | ||
Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920. | Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920. | ||