Skribenter
95 763
redigeringer
→Virke
(→Virke) |
(→Virke) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på. | I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på. | ||
I slutten av 1880-åra var | I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892. | ||
Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg. Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920. | Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg. Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920. | ||
Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920 | Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||