August Henrik Junge: Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}

Vi vet så langt ikke noe om hans liv før han kom til Norge. Ved hans andre ektevigsel, i 1886, oppga han at faren het Johan Fredrik Gotfrid Junge. Fødselsåret er stort sett oppgitt å være 1823, og under ett av fengselsoppholdene oppga han fødselsdatoen 9. juli.  

Noen måneder etter, den 26. november 1848, viste han et pass i [[Solør og Odalen fogderi]]. Det skal ha vært utstedt av Østerdalen fogderi den 10. august, og som vi har sett ble hans forrige pass visitert der den dagen. Dette passer gjaldt til [[Kristiansund]]. Muligens hadde han innsett at det ble for langt å gå til Tromsø, og ville prøve lykken et annet sted. Han var i dette passet fortsatt farmasistudent.<ref>{{digitalarkivet|pe00000000389829|August Henrik Junge|Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887}}.</ref>

Vi vet at han nådde Trondheim. Den 29. august 1849 ble han nemlig gift i [[Bakklandet kirke]]. Bruden het [[Antonette Katrine Petersen]]. Begges alder er oppgitt til 26 år, hvilket gir fødselsåret 1823. Om hans utkårede vet vi ellers at hun var datter av en Andreas Petersen, og at hun var ugift. August Henrik Junge var nå møllersvenn igjen.<ref>{{digitalarkivet|pv00000001118405|August Henrik Junge|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1841-1850}}.</ref>

Hva som skjedde videre er ikke klart, ut over at vi vet at Junge klarte seg. I 1852 reiste han og kona sammen til Christiania. Den 17. september 1852 viste farmasistudenten passet i Hedemarken fogderi, og det er anført at han reiste sammen med kona Antonette Katrine. Også denne gang får vi en beskrivelse: «63 tommer høy, middels av vekst, brunt hår, blå øyne». Det er også bemerka i protokollen at han hadde satt egenhendig underskrift på passet, «AH Junge».<ref>{{digitalarkivet|pe00000000255296|August Henrik Junge|Passprotokoll for Hedemarken fogderi 1834-1874}}.</ref> Med en standardtomme på 2,61 cm tilsier det at han var 164,5 cm høy.

Det blir stille i kildene i et par år, men så dukker han opp i karakter- og fangeboka til [[Botsfengselet]] i Christiania, hvor han ble løslatt den 20. desember 1855 etter å ha sona den dom på seks måneders straffarbeid.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101603030272|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0003: 604a - 938a, 1853-1855, s. 267}}.</ref> Her får vi en lengre livsberetning, både hans egen forklaring og opplysninger fra politi og fengselsvesen. VI begynner med en gjenfortelling av hans egen livshistorie, ispedd noen kommentarer. Det er her han oppgir fødselsdatoen 9. juli, og han skal ha blitt født på Fødselshospitalet i København, utafor ekteskap. Han sier at faren var skredder Junge, og mora Sophie Henriette Ørum. Mora døde da han var sju måneder gammel. Han ble konfirmert i Aarup kirke på Sjælland. Fra 1838 til 18490 var han i lære på et apotek i København – herfra kommer altså tittelen farmasistudent. Han kom til Norge i 1846, sa han – vi vet fra før at det første passet hans var fra 1845, så her bommer eller bløffer han litt. Etter halvannet år i Trondheim reiste han til [[Bergen]], men så vendte han tilbake til Trondheim i 1849. Igjen vet vi fra passprotokollene at det nok var en litt mer omflakkende tilværelse han hadde. Den 29. juli 1849 ble han gift med Antonette Katrine Pedersen – som så mange menn huska han ikke vigselsdatoen; det var egentlig den 29. august. Kona bodde hos sin mor, enkefru Karen Aneva Pedersen. Junge fikk så en tid jobb på et apotek i Trondheim. Dermed er det ikke helt urimelig at han igjen kalte seg farmasistudent, selv om student kanskje var å ta i litt hardt. Han nevner slagsmålet i 1851, der han fikk åtte knivstikk. I 1853, i juli eller august, ble han innbrakt til Christiania politikammer for uberettiget religionsutøvelse, med «[[Leksikon:Mormonere|mormonismen]]» satt i parentes. Selv om [[dissenterloven]] fra 1845 tillot kristne trossamfunn utafor [[Den norske kirke]], var ikke mormonerkirka tillatt, ettersom det ikke ble regna som et kristent trossamfunn etter en dom fra [[Høyesterett]] fra 1853. Denne opplysningen gir oss enda et aspekt ved Junge, en religiøs side ved ham. Sett sammen med det vi ellers har sett om hans liv begynner det å tegne seg et bilde av en mann som forsøker å skape seg et godt liv, men som stadig faller utpå – og vi aner at alkohol kan spille en rolle.

Han må ha reist tilbake til Trondheim nokså raskt etter, for der finner vi ham våren 1859 på tvangsarbeidsanstalten. Dokumentene er ikke skanna, men transkripsjonen forteller at han den 1. april 1859 ble satt inn for «Ørkesløshed og Drukkenskab». Han ble løslatt allerede den 18. april, og skal da ha bodd hos en Thore Dahl i Trondheim. Kona ser vi ikke spor etter.<ref>{{digitalarkivet|pc00000000374736|August Henrik Junge|Tvangsarbeidere i Trondheim 1850-1867}}.</ref>

Neste gang vi møter ham, i [[folketellinga 1865]], ser det ut til å gå litt bedre. Han har havna på [[Støren]], der han var banevogter og bodde hos stasjonsmester Johannes Olsen.<ref>{{folketelling|pf01038324005924|August Henrik Junge|1865|Støren prestegjeld}}.</ref> Men dette varte ikke. I 1867 var han tilbake i Trondheim, og så dypt i glasset igjen. Nok en gang kan avisene fortelle om et slagsmål, og denne gang endte det med dødsfall. ''Morgenbladet'' kunne fortelle at det den 7. desember 1867 ble meldt fra Trondheim at danske August Henrik Junge, som hadde sittet i arresten, var løslatt. Han hadde vært på en brennevisbod, og kom i slagsmål med en [[Lærdal kommune|lærdøl]] som på sommeren eller høsten var løslatt fra tukthuset. Lærdølen døde plutselig under slagsmålet, og Junge ble naturlig nok pågrepet. Men vitneforklaringene tilsa at det ikke var hans feil at mannen døde, og obduksjonen kunne bekrefte dette. Mannen hadde ikke dødd av voldshandlinger, men at apopleksi frambragt «dels af overdreven Nydelse af Brændevin og dels av Ophidselse og Anstengelse under Brydningen og muligens også tillige af Faldet».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-21. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671221_49_352_2}}.</ref> At det ikke var Junges feil hadde man vært inne på allerede i den første avisreportasjen om hendelsen, i ''Morgenbladet'' 11. desember. Der står det at dødsfallet inntraff da han ble grepet om halsen, men videre at: «Døden fulgte imidlertid saa hurtig paa Grebet, at den næsten synes utrolig, at Grunden hertil alene var dette».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671211_49_342_1}}.</ref>  

I 1870 kommer det en merkelig opplysning. Da dukker han nemlig opp i meddelelser fra Københavns politi. Under «Til Fattigvæsenet Afleverede» står August Henrik Junge, 46 år, og en felles kommentar for flere om at de var født i København.<ref>[https://www.kbhkilder.dk/api/asset/3398 ''Politiefterretninger'', Københavns Politi. 1870-01-08].</ref> Navn og alder stemmer, og det har ikke latt seg gjøre å finne noen jevnaldrende navnebror. Det ser rett og slett ut til at han har vært en tur i København, og at han har blitt tatt for løsgjengeri der.

Så kan vi kanskje ane en liten opptur. Det blir stille rundt ham i kildene, og neste gang vi finner ham er i [[folketellinga 1885]]. Da er han bybud, og den jobben skulle han klare å holde på resten av livet. Han bodde i [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] 11.<ref>{{folketelling|pf01053300005851|August Junge|1885|Trondheim kjøpstad}}.</ref>

==Referanser==

==Litteratur og kilder==