Skribenter
53 254
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (litt språk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Augusta Aasen]]''', født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen]] i [[Sør-Trøndelag|Søndre Throndhjems amt]], død 3. august 1920 i Moskva. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Aasen var en aktivist og sosialistisk agitator, men først og fremst kvinnesakskvinne. Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, hvor hun også ble den første kvinnelige bystyrerepresentant. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[3. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Augusta Aa 0001.jpg|Augusta Aasen ca 1895}}'''[[Augusta Aasen]]''', født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen]] i [[Sør-Trøndelag|Søndre Throndhjems amt]], død 3. august 1920 i Moskva. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Aasen var en aktivist og sosialistisk agitator, men først og fremst kvinnesakskvinne. Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, hvor hun også ble den første kvinnelige bystyrerepresentant. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[3. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude> | ||
== Ungdom == | == Ungdom == | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Moskva == | == Moskva == | ||
{{thumb høyre|Augusta Aa 0007.jpg|Augusta Aasens båre på lit de parade i Moskvakremlen august 1920. Fremst blant de sørgende står tyske Klara Zetkin, medlem av eksekutivkomiteen i Komintern - som 5. mars samme år foreslo at 8. mars ble innstiftet som den internasjonale kvinnedagen.}} | |||
Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 3. august 1920, der hun kom i veien for et fly som krasjlandet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav. | Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 3. august 1920, der hun kom i veien for et fly som krasjlandet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav. | ||
Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til Arne Paasche Aasen skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for! | Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til Arne Paasche Aasen skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for! | ||