Augusta Aasen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Augusta Aa 0001.jpg|Augusta Aasen ca 1909}}'''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune|Osen]] i [[Sør-Trøndelag|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>

 

I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].  

Sammen gikk Edolf og Augusta inn i sin tid. Hun forsto utdanningens betydning og fullførte [[Levanger lærerskole]] før familien dro til [[Trondheim]].  

 

For [[gesell]]er – og typografer spesielt, var det helt normalt å flytte rundt til forskjellige mestre for å perfeksjonere seg i faget. Familien Aasen flyttet til [[Kristiania]] i [[1912]]. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i [[Norges socialdemokratiske ungdomsforbund]] fram til inn i [[1914]]. I heimen vanket foruten [[Martin Tranmæl]], [[Rachel Grepp|Rachel]] og [[Kyrre Grepp]] også [[Olav Scheflo]], [[Alfred Madsen]], [[Eugene Olaussen]] og [[Sverre Krogh]] med flere.

Hun skrev flammende appeller i ungdomsforbundets organ ''[[Klassekampen]]'' og ble også benyttet som agitator. [[Sigurd Simensen]] som seinere ble leder i [[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], har fortalt om sitt møte med Augusta da han arbeidet på [[Odda smelteverk]] i 1912. Fru Aasen holdt foredrag om «Ny Malthusianismen» som avstedkom atskillige rystelser i lokalsamfunnet. Turneen ble avsluttet med et distriktsstevne på [[Stord]], hvor Sverre Krogh og [[Arvid G. Hansen]] var med.  

''«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx` befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. Karl Evang: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.)''

Det var på dette møtet at Augusta fikk sitt gjennombrudd i partiets sentrale ledelse. Hun ble 4. varamann til sentralstyret. Samme sommer var det innkalt til Kominterns 2. kongress. Den ble avviklet i Moskva fra [[19. juli]] til [[7. august]]. Augusta ble valgt som delegert utsending fra DNA. Olav Scheflo ledet delegasjonen, og sammen med seg hadde de [[Jakob Friis]], [[Haavard Langseth]], Sigrid Syvertsen og Kr. Kristiansen. LO var representert med [[Alfred Madsen]], mens Sverre Krogh, [[Einar Gerhardsen]] og [[Hans Medby]] var sendt av ungdomsforbundet.

{{DEFAULTSORT: Aasen, Aasen}}

[[Kategori:Personer fra Osen kommune]]

[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]