Skribenter
1 271
redigeringer
Auli sogn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
korr
(→Middelaldersognet: mer info) |
m (korr) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[ | <onlyinclude> {{thumb|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}} | ||
'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude> | |||
==Middelaldersognet== | ==Middelaldersognet== | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)|Munkerud]] | Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)|Munkerud]] | ||
Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110.</ref> | Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref>Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.<ref>Dagfinn Skre 1996, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6733bc8df43fb474ce4b2986f364c3ff?index=1 Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr]''. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||