Auli sogn: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udnes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]].</onlyinclude>

I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.  

Middelalderkirken stod sannsynligvis på ''Kjerkejordet'', et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli. Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], vestre garden av [[Auli (Nes på Romerike)]] og søndre garden av Auli innenfor sognet, og fra [[Jødal (Sørum)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, [vestre] og østre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og Stagrim og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]]. .<ref>’’Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet.