Aurlandsdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Aurlandsdalen (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. mai 2019 kl. 06:08

156 byte lagt til ,  18. mai 2019
ingen redigeringsforklaring
(lagt til avsnitt om historisk vandrerute)
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
{{thumb|1960_Aurldalen_mot_Sinjarheim.jpg|Utsikt mot [[Sinjarheim]] fra Haugane i partiet ovenfor Bridlebrui i [[1960]]. På kanten av fjellplatået, loddrett over gården, kan man skimte stølen Orrasete.|Frode Inge Helland}}<onlyinclude>
{{thumb|1960_Aurldalen_mot_Sinjarheim.jpg|Utsikt mot [[Sinjarheim]] fra Haugane i partiet ovenfor Bridlebrui i [[1960]]. På kanten av fjellplatået, loddrett over gården, kan man skimte stølen Orrasete.|Frode Inge Helland}}<onlyinclude>
Aurlandsdalen ligger i [[indre Sogn]] og er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente [[turistløyper]] følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i [[Hol kommune]] nord-vestover til [[Aurlandsvangen]] nede ved [[Aurlandsfjorden]] i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og [[Seter|støler]]. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av [[fyllitt]] i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år. Elven som renner gjennom dalen heter øverst [[Stemberdøla]] og i nedre del [[Aurlandselvi]].   
Aurlandsdalen ligger i [[indre Sogn]] og er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente [[turistløyper]] følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i [[Hol kommune]] nord-vestover til [[Aurlandsvangen]] nede ved [[Aurlandsfjorden]] i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og [[Seter|støler]]. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av [[fyllitt]] i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år. Elven som renner gjennom dalen heter øverst [[Stemberdøla]] og i nedre del [[Aurlandselvi]].   
 
</onlyinclude>
== Vandreruta ==
== Vandreruta ==
Det er [[Den Norske Turistforening|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til Østerbø og ned dalen til Vassbygdi. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen. Den opprinnelioge stikningen av Bergensbanen var lagt om Geiteryggen. Om disse planene var blitt realisert ville jernbanen fulgt denne traseen til Hallingskeid.
Det er [[Den Norske Turistforening|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen.  


De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men har har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet|vestland]] og [[østlandet|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>
De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men har har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet|vestland]] og [[østlandet|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>


Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historisk vandrerute|Historiske vandreruter]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].
Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].
 
== Adkomst ==
Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen. Tilkomst til Aurlandsvangen med [[hurtigbåt]] fra [[Bergen]] eller via [[Europavei 16|E16]]. Tilkomst til Geiteryggen via [[riksvei 50|Rv50]] fra Hol i Hallingdal.
 


== Topografi ==
== Topografi ==


{{thumb|1961AurlandsdalenKnutSønnerheimKløv.jpg|1961. Knut Sønnerheim, like før Heimrebø, med sine to kløvhester med proviant til Østerbø turishytte. Hver hest kunne lastes med 100 kg. Turen Østerbø-Vassbygdi måtte gjentas flere ganger for uken. Til Steinbergdalen måtte også all veden til koking og oppvarming føres på hesteryggen.|Frode Inge Helland}}
{{thumb|1961AurlandsdalenKnutSønnerheimKløv.jpg|1961. Knut Sønnerheim, like før Heimrebø, med sine to kløvhester med proviant til Østerbø turishytte. Hver hest kunne lastes med 100 kg. Turen Østerbø-Vassbygdi måtte gjentas flere ganger for uken. Til Steinbergdalen måtte også all veden til koking og oppvarming føres på hesteryggen.|Frode Inge Helland}}
Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 [[Meter over havet|moh.]]) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.  
Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 [[Meter over havet|moh.]]) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.  
<gallery>
Fil:2001_07_04 _Aurlandsdalen_Geiteryggvannet.jpg|2001. Høyfjellslandskap ved Geiteryggen. Utsikt over Geiteryggvatnet vestover mot Bakkahelleren og Såtedalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_ Over Rossdøla under Bolhovd.jpg|2001. Sommerklopp over Rossdøla mellom Geiteryggen og Stemberdalen. Bolhovd i Bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001.07.04_Aurlandsdalen_Drifteskard.jpg|2001. Drifteskard i retning Storebotn øverst i Stemberdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960_Utsyn_mot_Storebotn.jpg|1960. Utsyn mot Storebotn. Riksveien følger idag elven på vestsiden (høyre side){{Byline|Frode Inge Helland}}.
Fil:2001 07 05 Aurlandsdalen fra Grønestølskleivane mot Aurdal.jpg|2001. Aurdalen sett fra Grønestølskleivane. I Aurdalen vider dalen seg  midlertidig ut.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 0 Aurlandsdalen Under Holmen.jpg|2001. Tidligere var vannføringen i elven var mye høyere.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Vetlehelvete.jpg|1961. Vetlehelvete. Åpen jettegryte nedenfor Bjødnastigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Dalbunnen_Under_Sinjarheimgalden.jpg|Dalbunnen under Sinjarheim er ufremkommelig. Man kan krysse elven nede ved Almen og gå over til Teigen og krysse elven igjen via Bridlebrui.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>


På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.
På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.
Linje 37: Linje 24:
== Historie ==
== Historie ==


=== Kraftutbygging og endring ===
=== Den gamle ferdselsvegen ===


Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på [[1970-årene|70-tallet]] etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i [[1969]]. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]]. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene.  
Ruten mellom Aurlandsvangen og Hol var den aller korteste veien mellom østland og vestland. Aurlandsdalen var derfor fra svært gammelt av en av de viktigste forbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. Først i den senere tid ble det mulig å føre fedrifter langs selve dalføret, ved utsprengningen av Sinjarheimsgaldene i [[1870]] og Nesbøgaldene på [[1930-årene|1930-tallet]]. Før den tid var det bare mulig for folk ferdes langsetter selve dalføret. Frem til 1930-årene måtte fedrifter ta omvegen over fjellet fra Nesbø til Østerbø. Både Sinjarheimsgalden og Nesbøgaldene hadde trestiger for å kunne forsere de [[Vertikal|loddrette]] fjellveggene. Den opprinnelioge stikningen av Bergensbanen var lagt om Geiteryggen. Om disse planene var blitt realisert ville jernbanen fulgt denne traseen til Hallingskeid.


Aurlandselvi regnes ikke lenger som en av Norges beste lakseelver. Man møter ikke lenger driftene med storfe, geiter og griser som skulle tilbringe sommeren på Østerbø og Stemberdalen. Kløvhestene, det faste trekket i landskapsbildet, som Jon Fimreite og Knut Sønnerheim m.fl. førte proviant til Steinbergdalshytta og Østerbø med, er også historie. Aurlandsdalen er blitt som de fleste andre dalføre, preget av gjennomfart og fritid. Kun strekningen Nesbø - Vassbygdi er rimelig upåvirket, når en ser bort fra sterkt redusert vannføring i Aurlandselvi og riksveistykket mellom [[Berdalstunnelen ]] og [[Nesbøtunnelen]] som er synlig fra stien ved Heimrebø.
Før 1870 måtte fedriftene ta den lange omvegen, enten over Langfjellet og ned til Østerbø eller over Stonndalen til Stemberdalen, Alternativt over Låvidalen til Geiteryggen. Derfra gikk ferden ned til Vierbotn via Sveingardsbotn og videre langs Strandafjorden til Hol i Hallingdal.
----
De viktigste rutene var ([[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|se kart]]) - nummerangivelsen sier ingenting om viktigheten):
[[Fil:EisingabergetRute.jpg|thumb|350px|Omtrentlig rute (5) for fedriften fra Vassbygdi, opp Eisingaberget. Se også [[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|detaljkart]].{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:NesbøRute.jpg|thumb|350px| Omtrentlig rute som ble brukt før det i 1930-årene ble sprengt vei i Nesbøgalden (helt th. i bildet)som var farbar for storfe. Ruten førte over fjellet og ned til Østerbø i Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]


=== Aurlandsdalen før og nå ===
#  (Rød markering):Turistvegen følger selve dalen. Bjødnastigen var i mange år stengt på grunn av ras. Nå er det mulig å velge alternativ til ruten langs elven under Holmen der stien deler seg ved Tirtesva like forbi Nesbø (Rødt). Etter at kraftubyggingen, reguleringen av vassdragene og helårsvegen ble bygget på 70-tallet er stien lagt oppe i fjellsiden fra Steinbergdalshytten til man igjen støter på den gamle stien ved broen over Grøna. Deretter følger den det gamle faret ned bjørkelien til Østerbø.
<gallery>
#  (Ikke inntegnet på kartet): En rute fulgte Aurlandsvangen, Kleppane, Låvi, Låvisdalen, over Grindsfjellet, forbi Bottolfstølen og Raunedokken, over Repparhaugene, gjennom Vetledalen til Rausmesdalen, videre til Hednedalen tilbake på drifteveien fra Vindedalen, deretter østover til Geiteryggen langs Strandafjorden til Hol.
Fil:1961 AurlandsdalenGeiteryggen02.jpg|1961. Geiteryggen. sett nordøst mot Geiteryggvatnet og Bakkahelleren.{{Byline|Frode Inge Helland}}
#(Orange markering): I Rausnesdalen var der veiskille til en annen mye benyttet veg som tok opp til Fossane, Langevatnet, Mellomvatni, Svartevatnet, Geiteryggen til Strandefjorden.
Fil:2001 07 03 06AurlandsdalenGeiteryggen.jpg|2001. Geiteryggen 40 år senere slik den fremstår i dag. {{Byline|Frode Inge Helland}}
#  (Violett markering): Et annet veiskille var nederst i Låvisberget der veien gikk til Vassbygdi og videre til Midje, opp Nordalen for så å dreie østover og videre sydøstover over Langafonna, Grodalen og ned Langedalen forbi Herdestølen til Østerbø.
Fil:1961 Utsikt_mot_Steinbergdalen.jpg|1961. Utsikt mot Stemmerdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
#  (Grå markering): En annen rute gikk opp det stupbratte ([[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|se detaljkart]]) Eisingaberget, for å unngå Sinjarheimsgalden som fikk utsprengt sti først i 1870. Før den tid var her ikke fremkommelig med fedrift. Ved å velge veien forbi Eisingane (støler)og videre over Langedalsfjellet sparte en seg for både Sinjarheimsgalden, Bjønnestigen og Nesbøgalden.
Fil:2001_07_04_Aurlandsdalen_utsikt mot Stemberdalen.jpg|2001. Utsikt mot Stemmerdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
#  (Grønn markering): De som valgte å følge dalen måtte krysse elven ved Almen og gå på sydsiden forbi Teigen og så tilbake til nordsiden ved Bridlebrui (grønn).
Fil:1961AurlandsdalenSteinbergdalshytta.jpg|1961. Steinbergdalshytten ble reist av Den norske turistforening i 1895 og drevet helt frem til 1960 hvor det unge paret Jon og Signe Fimreite fra Aurland overtok og drev stedet til ut på 90-tallet. De bygget opp virksomheten til det den er i dag.{{Byline|Frode Inge Helland}}
#  (blågrønn markering): Enda en annen veg gikk over Stonndalen hvor der ble bygget kløvvei igjennom Stonndalsgjelet på østsiden av dalen, antagelig omkring tiden da man gikk over fra beite og støl til gårdsdrift i 1743. Driftene ble ført videre opp på Klovehalsen forbi Berdalsbotn og Holene til Stemberdalen. Denne ruten ble antagelig først tatt i bruk på midten av 1800-tallet.
Fil:2001_07_04_Aurlandsdalen-Steinbergdalshytten.jpg|2001. Steinbergdalshytten. Den opprinnelige hytten er inkorporert i anlegget og verandaen innebygget i stuene. Hytten kan sees til venstre i bildet ved flaggstangen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 SteinebrgdalshyttenPeistuen.jpg|1960. Interiør fra peisestuen i den gamle Steinbergdalshytten slik det var uforandret siden 1895 da hytten ble oppført. Døren fører inn til den ene av de to soverommene.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_AurlSteinbergdalshyttenPeisestuen.jpg|2001. Den gamle spisetuen i ny skikkelse.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Øyestøylene.jpg|1961. Øyestøylene. Før utbyggingen fulgte turistløypen den gamle kløvveien langs østbredden av Øyestølsvatnet (964 moh.){{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1978_Aurlandsdalen_Oystoelene.jpg|1978. Øyestøylene med anleggsvirksomhet. De to stølhusene sees ennå og den gamle kløvstien hvor turistruten tidligere gikk, kan skimtes langsmed bekken.{{Byline|Frode Inge Helland}}
File:2001 07 05 Aurlandsdalen Øyestøyvatnet sett fra Skoradn.jpg|2001. Øyestøylene sett opp fra den nye turisruten ved Skoradn.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961_Aurlandsdalen_Mot Grøna.jpg|1961. Mot Grøna. Den gamle stien kan skimtes i åsen stigende opp for å krysse elven Grøna ovenfor fossefallet. Dagens turistrute faller her sammen med den gamle kløvvegen via Grønneseter (nå fritidhus) og ned lien til Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Oevsteboe i Aurlandsdalen foere 1900.jpg|Ca. 1900. De to brukene på Øvstebø i Aurdalen ble turisthytter på begynnelsen av 1900-tallet. Det nærmeste av de to husene (t.h.) Eksisterer ennå, innebygget i den nåværende Østebø turisthytte. Huset tjente som peisetue til frem på 1970-tallet. I dag er huset ominnredet til overnatting og den gamle peisen er ennå intakt på ett av soverommene.
Fil:1961AurlandsdalenØsterbø.jpg|1961. De to turisthyttene på Østerbø, Østerbø Turisthytte (t. v.) og Østerbø fjellstove (t.h.). Det lille huset midt på bildet er det opprinnelige huset fra bildet ytterst til venstre og tjente til ut på 1970-tallet som peisestue i Østerbø turisthytte.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 06 Aurlandsdalen Østerbø Turisthytte.jpg|2001. Østerbø turisthytte. Det gamle hovedhuset fra bildet helt til venstre gjenkjennes på pipen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>
 
=== Helårsveg ===
{{thumb|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg|bredde=1072|'Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.|Frode Inge Helland}}
{{thumb|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}
For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.  
 
I november [[2000]] ble den nye [[Lærdalstunnelen]] mellom Aurland og [[Lærdal]] åpnet i det som ble den nye stamvegen mellom Oslo og Bergen.
Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort.
 
=== Ferdselsveger ===
 
Ruten mellom Aurlandsvangen og Hol var den aller korteste veien mellom østland og vestland. Aurlandsdalen var derfor fra svært gammelt av en av de viktigste forbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. Først i den senere tid ble det mulig å føre fedrifter langs selve dalføret, ved utsprengningen av Sinjarheimsgaldene i [[1870]] og Nesbøgaldene på [[1930-årene|1930-tallet]]. Før den tid var det bare mulig for folk ferdes langsetter selve dalføret. Frem til 1930-årene måtte fedrifter ta omvegen over fjellet fra Nesbø til Østerbø. Både Sinjarheimsgalden og Nesbøgaldene hadde trestiger for å kunne forsere de [[Vertikal|loddrette]] fjellveggene.


  <gallery>
  <gallery>
Linje 85: Linje 53:
</gallery>
</gallery>


Før 1870 måtte fedriftene ta den lange omvegen, enten over Langfjellet og ned til Østerbø eller over Stonndalen til Stemberdalen, Alternativt over Låvidalen til Geiteryggen. Derfra gikk ferden ned til Vierbotn via Sveingardsbotn og videre langs Strandafjorden til Hol i Hallingdal.
=== Kraftutbygging og endring ===
 
Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på [[1970-årene|70-tallet]] etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i [[1969]]. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]]. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene.
 
Aurlandselvi regnes ikke lenger som en av Norges beste lakseelver. Man møter ikke lenger driftene med storfe, geiter og griser som skulle tilbringe sommeren på Østerbø og Stemberdalen. Kløvhestene, det faste trekket i landskapsbildet, som Jon Fimreite og Knut Sønnerheim m.fl. førte proviant til Steinbergdalshytta og Østerbø med, er også historie. Aurlandsdalen er blitt som de fleste andre dalføre, preget av gjennomfart og fritid. Kun strekningen Nesbø - Vassbygdi er rimelig upåvirket, når en ser bort fra sterkt redusert vannføring i Aurlandselvi og riksveistykket mellom [[Berdalstunnelen ]] og [[Nesbøtunnelen]] som er synlig fra stien ved Heimrebø.
 
=== Helårsveg ===
{{thumb|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg|bredde=1072|'Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.|Frode Inge Helland}}
{{thumb|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}
For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.  


----
I november [[2000]] ble den nye [[Lærdalstunnelen]] mellom Aurland og [[Lærdal]] åpnet i det som ble den nye stamvegen mellom Oslo og Bergen.
De viktigste rutene var ([[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|se kart]]) - nummerangivelsen sier ingenting om viktigheten):
Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort.
[[Fil:EisingabergetRute.jpg|thumb|350px|Omtrentlig rute (5) for fedriften fra Vassbygdi, opp Eisingaberget. Se også [[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|detaljkart]].{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:NesbøRute.jpg|thumb|350px| Omtrentlig rute som ble brukt før det i 1930-årene ble sprengt vei i Nesbøgalden (helt th. i bildet)som var farbar for storfe. Ruten førte over fjellet og ned til Østerbø i Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]


#  (Rød markering):Turistvegen følger selve dalen. Bjødnastigen var i mange år stengt på grunn av ras. Nå er det mulig å velge alternativ til ruten langs elven under Holmen der stien deler seg ved Tirtesva like forbi Nesbø (Rødt). Etter at kraftubyggingen, reguleringen av vassdragene og helårsvegen ble bygget på 70-tallet er stien lagt oppe i fjellsiden fra Steinbergdalshytten til man igjen støter på den gamle stien ved broen over Grøna. Deretter følger den det gamle faret ned bjørkelien til Østerbø.
#  (Ikke inntegnet på kartet): En rute fulgte Aurlandsvangen, Kleppane, Låvi, Låvisdalen, over Grindsfjellet, forbi Bottolfstølen og Raunedokken, over Repparhaugene, gjennom Vetledalen til Rausmesdalen, videre til Hednedalen tilbake på drifteveien fra Vindedalen, deretter østover til Geiteryggen langs Strandafjorden til Hol.
#(Orange markering): I Rausnesdalen var der veiskille til en annen mye benyttet veg som tok opp til Fossane, Langevatnet, Mellomvatni, Svartevatnet, Geiteryggen til Strandefjorden.
#  (Violett markering): Et annet veiskille var nederst i Låvisberget der veien gikk til Vassbygdi og videre til Midje, opp Nordalen for så å dreie østover og videre sydøstover over Langafonna, Grodalen og ned Langedalen forbi Herdestølen til Østerbø.
#  (Grå markering): En annen rute gikk opp det stupbratte ([[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|se detaljkart]]) Eisingaberget, for å unngå Sinjarheimsgalden som fikk utsprengt sti først i 1870. Før den tid var her ikke fremkommelig med fedrift. Ved å velge veien forbi Eisingane (støler)og videre over Langedalsfjellet sparte en seg for både Sinjarheimsgalden, Bjønnestigen og Nesbøgalden.
#  (Grønn markering): De som valgte å følge dalen måtte krysse elven ved Almen og gå på sydsiden forbi Teigen og så tilbake til nordsiden ved Bridlebrui (grønn).
#  (blågrønn markering): Enda en annen veg gikk over Stonndalen hvor der ble bygget kløvvei igjennom Stonndalsgjelet på østsiden av dalen, antagelig omkring tiden da man gikk over fra beite og støl til gårdsdrift i 1743. Driftene ble ført videre opp på Klovehalsen forbi Berdalsbotn og Holene til Stemberdalen. Denne ruten ble antagelig først tatt i bruk på midten av 1800-tallet.


=== Bosetting ===
=== Bosetting ===
Linje 188: Linje 156:
=== Folketall ===
=== Folketall ===
Folketallet i [[1845]] var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til [[by]]ene, særlig på [[20. århundre|1900-tallet]] gjorde at i [[1960]] var folketallet kommet ned i 2193. I dag ([[2004]]) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under [[spanskesyken]].
Folketallet i [[1845]] var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til [[by]]ene, særlig på [[20. århundre|1900-tallet]] gjorde at i [[1960]] var folketallet kommet ned i 2193. I dag ([[2004]]) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under [[spanskesyken]].
== Adkomst ==
Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen. Tilkomst til Aurlandsvangen med [[hurtigbåt]] fra [[Bergen]] eller via [[Europavei 16|E16]]. Tilkomst til Geiteryggen via [[riksvei 50|Rv50]] fra Hol i Hallingdal.
== Bilder fra Aurlandsdalen før og nå ==
<gallery>
Fil:2001_07_04 _Aurlandsdalen_Geiteryggvannet.jpg|2001. Høyfjellslandskap ved Geiteryggen. Utsikt over Geiteryggvatnet vestover mot Bakkahelleren og Såtedalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_ Over Rossdøla under Bolhovd.jpg|2001. Sommerklopp over Rossdøla mellom Geiteryggen og Stemberdalen. Bolhovd i Bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001.07.04_Aurlandsdalen_Drifteskard.jpg|2001. Drifteskard i retning Storebotn øverst i Stemberdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960_Utsyn_mot_Storebotn.jpg|1960. Utsyn mot Storebotn. Riksveien følger idag elven på vestsiden (høyre side){{Byline|Frode Inge Helland}}.
Fil:2001 07 05 Aurlandsdalen fra Grønestølskleivane mot Aurdal.jpg|2001. Aurdalen sett fra Grønestølskleivane. I Aurdalen vider dalen seg  midlertidig ut.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 0 Aurlandsdalen Under Holmen.jpg|2001. Tidligere var vannføringen i elven var mye høyere.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Vetlehelvete.jpg|1961. Vetlehelvete. Åpen jettegryte nedenfor Bjødnastigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Dalbunnen_Under_Sinjarheimgalden.jpg|Dalbunnen under Sinjarheim er ufremkommelig. Man kan krysse elven nede ved Almen og gå over til Teigen og krysse elven igjen via Bridlebrui.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>
<gallery>
Fil:1961 AurlandsdalenGeiteryggen02.jpg|1961. Geiteryggen. sett nordøst mot Geiteryggvatnet og Bakkahelleren.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 03 06AurlandsdalenGeiteryggen.jpg|2001. Geiteryggen 40 år senere slik den fremstår i dag. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Utsikt_mot_Steinbergdalen.jpg|1961. Utsikt mot Stemmerdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_Aurlandsdalen_utsikt mot Stemberdalen.jpg|2001. Utsikt mot Stemmerdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961AurlandsdalenSteinbergdalshytta.jpg|1961. Steinbergdalshytten ble reist av Den norske turistforening i 1895 og drevet helt frem til 1960 hvor det unge paret Jon og Signe Fimreite fra Aurland overtok og drev stedet til ut på 90-tallet. De bygget opp virksomheten til det den er i dag.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_Aurlandsdalen-Steinbergdalshytten.jpg|2001. Steinbergdalshytten. Den opprinnelige hytten er inkorporert i anlegget og verandaen innebygget i stuene. Hytten kan sees til venstre i bildet ved flaggstangen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 SteinebrgdalshyttenPeistuen.jpg|1960. Interiør fra peisestuen i den gamle Steinbergdalshytten slik det var uforandret siden 1895 da hytten ble oppført. Døren fører inn til den ene av de to soverommene.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_AurlSteinbergdalshyttenPeisestuen.jpg|2001. Den gamle spisetuen i ny skikkelse.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Øyestøylene.jpg|1961. Øyestøylene. Før utbyggingen fulgte turistløypen den gamle kløvveien langs østbredden av Øyestølsvatnet (964 moh.){{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1978_Aurlandsdalen_Oystoelene.jpg|1978. Øyestøylene med anleggsvirksomhet. De to stølhusene sees ennå og den gamle kløvstien hvor turistruten tidligere gikk, kan skimtes langsmed bekken.{{Byline|Frode Inge Helland}}
File:2001 07 05 Aurlandsdalen Øyestøyvatnet sett fra Skoradn.jpg|2001. Øyestøylene sett opp fra den nye turisruten ved Skoradn.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961_Aurlandsdalen_Mot Grøna.jpg|1961. Mot Grøna. Den gamle stien kan skimtes i åsen stigende opp for å krysse elven Grøna ovenfor fossefallet. Dagens turistrute faller her sammen med den gamle kløvvegen via Grønneseter (nå fritidhus) og ned lien til Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Oevsteboe i Aurlandsdalen foere 1900.jpg|Ca. 1900. De to brukene på Øvstebø i Aurdalen ble turisthytter på begynnelsen av 1900-tallet. Det nærmeste av de to husene (t.h.) Eksisterer ennå, innebygget i den nåværende Østebø turisthytte. Huset tjente som peisetue til frem på 1970-tallet. I dag er huset ominnredet til overnatting og den gamle peisen er ennå intakt på ett av soverommene.
Fil:1961AurlandsdalenØsterbø.jpg|1961. De to turisthyttene på Østerbø, Østerbø Turisthytte (t. v.) og Østerbø fjellstove (t.h.). Det lille huset midt på bildet er det opprinnelige huset fra bildet ytterst til venstre og tjente til ut på 1970-tallet som peisestue i Østerbø turisthytte.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 06 Aurlandsdalen Østerbø Turisthytte.jpg|2001. Østerbø turisthytte. Det gamle hovedhuset fra bildet helt til venstre gjenkjennes på pipen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>


== Se også ==
== Se også ==
Linje 209: Linje 211:


== Lenker ==
== Lenker ==
* [https://www.ut.no/tur/2.8409/ Historisk vandrerute Aurlandsdalen på UT.no]
* [http://home.online.no/~slunde/aurland01.html Bilder fra Aurlandsdalen]
* [http://home.online.no/~slunde/aurland01.html Bilder fra Aurlandsdalen]
* [http://www.sognafoto.no/default2.asp?side2=bilder/bilde-serie.asp?serie=s049 Bilder fra Aurlandsdalen]
* [http://www.sognafoto.no/default2.asp?side2=bilder/bilde-serie.asp?serie=s049 Bilder fra Aurlandsdalen]
Linje 221: Linje 224:
[[Kategori:Daler]]
[[Kategori:Daler]]
{{F2}}
{{F2}}
{{artikkelkoord|60.86019|N|7.26544|Ø}}
{{artikkelkoord|60.828816|N|7.5033526|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 799

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1161605...1288330»

Navigasjonsmeny