Auschwitz: Forskjell mellom sideversjoner

(mer utfyllende, med norsk relevans)
Linje 18: Linje 18:
Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området.
Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området.


De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942, av disse 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble fraktet videre fra Stettin i godsvogner. De kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som var et stoppested midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble alle, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som ble etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor. Ni av mennene klarte tross alle odds å overleve krigen.
De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942, av disse 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble fraktet videre fra Stettin i godsvogner. De kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som var en enkelt rampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble alle, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som ble etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor. Ni av mennene klarte tross alle odds å overleve krigen.


I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned.  
I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned.


==Massedrapene==
==Massedrapene==
Skribenter
95 092

redigeringer