Skribenter
95 081
redigeringer
Auschwitz: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arbeit-auschwitz04.jpg|Porten til Auschwitz i 2005, med det kjente «Arbeit macht frei»-skiltet. Bygningen ble opprinnelig reist for en polsk kavaleriavdeling. Leirområdet er i dag et museum og minnested.|Commonsbruker Wolfstan}} | {{thumb|Arbeit-auschwitz04.jpg|Porten til Auschwitz i 2005, med det kjente «Arbeit macht frei»-skiltet. Bygningen ble opprinnelig reist for en polsk kavaleriavdeling. Leirområdet er i dag et museum og minnested.|Commonsbruker Wolfstan}} | ||
'''[[Auschwitz]]''' ([[Tysk|ty]]: ''Konzentrationslager Auschwitz '') er en betegnelse på et nettverk av [[konsentrasjonsleir]]e og utrydningsleire som ble etablert av [[Tyskland]] i det okkuperte [[Polen]] under [[andre verdenskrig]]. Dette besto av den opprinnelige konsentrasjonsleiren Auschwitz I (etablert mai 1940, også utryddelsesleir fra september 1941), den kombinerte konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz II–Birkenau (etablert sommeren 1942, rundt tre kilometer vest for Auschwitz I), arbeidsleiren Auschwitz III–Monowitz (etablert oktober 1942 rundt åtte kilometer øst for Auschwitz I for med slavearbeid for det tyske konsernet IG Farben) og 45 underleire. | '''[[Auschwitz]]''' ([[Tysk|ty]]: ''Konzentrationslager Auschwitz '') er en betegnelse på et nettverk av [[konsentrasjonsleir]]e og utrydningsleire som ble etablert av [[Tyskland]] i det øvre [[Schlesien]] i det okkuperte [[Polen]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
== Anlegget == | |||
Dette besto av den opprinnelige konsentrasjonsleiren Auschwitz I (etablert mai 1940, også utryddelsesleir fra september 1941), den kombinerte konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz II–Birkenau (etablert sommeren 1942, rundt tre kilometer vest for Auschwitz I), arbeidsleiren Auschwitz III–Monowitz (etablert oktober 1942 rundt åtte kilometer øst for Auschwitz I for med slavearbeid for det tyske konsernet IG Farben) og 45 underleire. | |||
Leirkomplekset var den største og det fremste symbolet på [[holocaust]]. Det er egentlig det tyske navnet på byen leiren så ved, som på polsk heter Oświęcim. Stedet ligger omkring tre mil sørøst for Katowice og fem mil vest for Kraków. Leiren var spesielt bygd for masseutrydding av mennesker som var uønska i Det tredje riket. | Leirkomplekset var den største og det fremste symbolet på [[holocaust]]. Det er egentlig det tyske navnet på byen leiren så ved, som på polsk heter Oświęcim. Stedet ligger omkring tre mil sørøst for Katowice og fem mil vest for Kraków. Leiren var spesielt bygd for masseutrydding av mennesker som var uønska i Det tredje riket. | ||
== Nordmenn == | |||
{{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}} | |||
Omkring 770 norske [[jødedom|jøder]] ble sendt til Auschwitz, hovedsakelig Auschwitz II–Birkenau, av disse var det bare 32 som overlevde. Et mindre antall norske politiske fanger ble også sendt til Auschwitz, de fleste av dem overført fra [[Sachsenhausen]]. Mot slutten av krigen var også noen nordmenn en kort periode i leiren i forbindelse med evakueringa av [[Lublin-Majdanek]] i 1944. | Omkring 770 norske [[jødedom|jøder]] ble sendt til Auschwitz, hovedsakelig Auschwitz II–Birkenau, av disse var det bare 32 som overlevde. Et mindre antall norske politiske fanger ble også sendt til Auschwitz, de fleste av dem overført fra [[Sachsenhausen]]. Mot slutten av krigen var også noen nordmenn en kort periode i leiren i forbindelse med evakueringa av [[Lublin-Majdanek]] i 1944. | ||
{{Utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene}} | |||
De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942, av disse 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble fraktet videre fra Stettin i godsvogner. De kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som er en enkel jernbanerampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble alle, bortsett fra de 186 mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor. Ni av de 186 mennene klarte tross alle odds å overleve krigen. | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Det sto ei eldre kaserne og noen trebrakker på området, og disse ble sommeren 1940 tatt i bruk som karanteneleir etter ordre fra [[Heinrich Himmler]]. Det var flere grunner til at leiren ble utvida. Det var lett å bygge nytt i det flate, åpne terrenget; det var langt til nærmeste bebyggelse slik at man var isolert fra omverdenen og Oświęcim var et jernbaneknutepunkt slik at transport var enkelt. | Det sto ei eldre kaserne og noen trebrakker på området, og disse ble sommeren 1940 tatt i bruk som karanteneleir etter ordre fra [[Heinrich Himmler]]. Det var flere grunner til at leiren ble utvida. Det var lett å bygge nytt i det flate, åpne terrenget; det var langt til nærmeste bebyggelse slik at man var isolert fra omverdenen og Oświęcim var et jernbaneknutepunkt slik at transport var enkelt. | ||
| Linje 14: | Linje 20: | ||
Fram til 1942 fungerte leiren omtrent som de andre konsentrasjonsleirene - umenneskelige steder der folk ble tvunget til å jobbe seg til døde, eller bukka under for sykdommer, mishandling og underernæring. Da nazistene i 1942 bestemte seg for å iverksette «den endelige løsningen», utryddelsen av Europas jøder, [[rom]] og andre grupper de mente var mindreverdige, var Auschwitz en av leirene som ble gjort om til utryddelsesleir. Det ble konstruert gasskammere og krematorier, og et industrielt massemord ble satt i gang. Dødsleirene ble lagt i øst, vekk fra den tyske allmennhetens øyne. | Fram til 1942 fungerte leiren omtrent som de andre konsentrasjonsleirene - umenneskelige steder der folk ble tvunget til å jobbe seg til døde, eller bukka under for sykdommer, mishandling og underernæring. Da nazistene i 1942 bestemte seg for å iverksette «den endelige løsningen», utryddelsen av Europas jøder, [[rom]] og andre grupper de mente var mindreverdige, var Auschwitz en av leirene som ble gjort om til utryddelsesleir. Det ble konstruert gasskammere og krematorier, og et industrielt massemord ble satt i gang. Dødsleirene ble lagt i øst, vekk fra den tyske allmennhetens øyne. | ||
Etter dette begynte jøder og andre grupper å ankomme i stort antall. De første ser ut til å ha vært tyske og slovakiske, jødiske kvinner som ble sendt til en nyetablert kvinneleir innafor den opprinnelige leiren, som ble kjent som Auschwitz I. I oktober 1941 ble det også oppført en ny leir, Auschwitz II, også kalt Birkenau som er det tyske navnet på Brzezinka. Den lå omkring tre kilometer unna den Auschwitz I. Her tok man først imot russiske krigsfanger, men etter hvert ble Birkenau brukt nesten utelukkende til jøder. De fleste ble drept allerede ved ankomst; bare arbeidsføre menn ble tatt til side, og de fleste av dem døde etter kort tid. | Etter dette begynte jøder og andre grupper å ankomme i stort antall. De første ser ut til å ha vært tyske og slovakiske, jødiske kvinner som ble sendt til en nyetablert kvinneleir innafor den opprinnelige leiren, som ble kjent som Auschwitz I. I oktober 1941 ble det også oppført en ny leir, Auschwitz II, også kalt Birkenau («bjerkelund») som er det tyske navnet på Brzezinka. Den lå omkring tre kilometer unna den opprinnelige Auschwitz I. Her tok man først imot russiske krigsfanger, men etter hvert ble Birkenau brukt nesten utelukkende til jøder. De fleste ble drept allerede ved ankomst; bare arbeidsføre menn ble tatt til side, og de fleste av dem døde etter kort tid. | ||
Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | ||
I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned. | I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned. | ||
| Linje 25: | Linje 29: | ||
{{thumb|Snublesteiner Ganz.jpg|Tre navn blant mange: [[Snublesteiner]] til minne om ei mor og to barn fra Oslo som ble drept ved amkomst til Auschwitz den 1. desember 1942.|Vidar Iversen|2016}} | {{thumb|Snublesteiner Ganz.jpg|Tre navn blant mange: [[Snublesteiner]] til minne om ei mor og to barn fra Oslo som ble drept ved amkomst til Auschwitz den 1. desember 1942.|Vidar Iversen|2016}} | ||
De første massedrapene vi kjenner til i Auschwitz skjedde sommeren 1941, da russiske krigsfanger ble drept med gass i kjelleren til brakke 11, nå kjent som brakke 13, i Auschwitz I. I oktober samme år begynte de å bruke | De første massedrapene vi kjenner til i Auschwitz skjedde sommeren 1941, da russiske krigsfanger ble drept med gass i kjelleren til brakke 11, nå kjent som brakke 13, i Auschwitz I. I oktober samme år begynte de å bruke produktet '''Zyklon Blausäure''', Zyklon B. Dette var egentlig et middel for skadedyrbekjempelse, med blåsyre som virkestoff. Det ble produsert av firmaet Degesch, der det tidligere nevnte IG Farben eide en kontrollerende aksjepost. De første drapene med denne gassen skjedde i krematoriebygningen som et eksperiment på hvordan dette virket på mennesker. | ||
I Birkenau, som ble oppført mot slutten av 1941, ble det bygd egne gasskamre, og i januar 1942 begynte massemordene der. I den første tida var det noe tilfeldig hva som skjedde ved ankomst, men fra juli 1942 ble det etablert en rutine for at gamle, syke, barn under rundt fjorten år og de aller fleste kvinner ble sendt rett til gasskamrene. Mennene som ble satt i arbeid var i praksis ofre for et mer langdrygt massedrap, der man først skulle utnytte dem i krigsindustrien. Det ble bygd flere nye gasskamre og krematorier i løpet av krigen; de siste var gasskammer/krematorium V som ble tatt i bruk 4. april 1943. | I Birkenau, som ble oppført mot slutten av 1941, ble det bygd egne gasskamre, og i januar 1942 begynte massemordene der. I den første tida var det noe tilfeldig hva som skjedde ved ankomst, men fra juli 1942 ble det etablert en rutine for at gamle, syke, barn under rundt fjorten år og de aller fleste kvinner ble sendt rett til gasskamrene. Mennene som ble satt i arbeid var i praksis ofre for et mer langdrygt massedrap, der man først skulle utnytte dem i krigsindustrien. Det ble bygd flere nye gasskamre og krematorier i løpet av krigen; de siste var gasskammer/krematorium V som ble tatt i bruk 4. april 1943. | ||
| Linje 62: | Linje 66: | ||
* [https://snl.no/Auschwitz Auschwitz] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Auschwitz Auschwitz] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Auschwitz|nb}} | * {{WP-lenke|Auschwitz|nb}} | ||
* ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}} | * [[Kristian Ottosen]]: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}} | ||
* [[Marte Michelet (f. 1975)|Marte Michelet]]: ''Den største forbrytelsen'', side 232-239, [[Gyldendal]] (2014) ISBN 978-82-054-7043-9 | |||
{{Artikkelkoord|50.0375|N|19.1758|Ø}}<!-- koordinater til Birkenau --> | {{Artikkelkoord|50.0375|N|19.1758|Ø}}<!-- koordinater til Birkenau --> | ||