Skribenter
95 108
redigeringer
Auschwitz: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arbeit-auschwitz04.jpg|Porten til Auschwitz i 2005, med det kjente «Arbeit macht frei»-skiltet. Bygningen ble opprinnelig reist for en polsk kavaleriavdeling. Leirområdet er i dag et museum og minnested.|Commonsbruker Wolfstan}} | {{thumb|Arbeit-auschwitz04.jpg|Porten til Auschwitz i 2005, med det kjente «Arbeit macht frei»-skiltet. Bygningen ble opprinnelig reist for en polsk kavaleriavdeling. Leirområdet er i dag et museum og minnested.|Commonsbruker Wolfstan}} | ||
'''[[Auschwitz]]''' ([[Tysk|ty]]: ''Konzentrationslager Auschwitz '') er en betegnelse på et nettverk av [[konsentrasjonsleir]]e og utrydningsleire som ble etablert av [[Tyskland]] i det okkuperte [[Polen]] under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Auschwitz]]''' ([[Tysk|ty]]: ''Konzentrationslager Auschwitz '') er en betegnelse på et nettverk av [[konsentrasjonsleir]]e og utrydningsleire som ble etablert av [[Tyskland]] i det øvre [[Schlesien]] i det okkuperte [[Polen]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
== Anlegget == | == Anlegget == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Omkring 770 norske [[jødedom|jøder]] ble sendt til Auschwitz, hovedsakelig Auschwitz II–Birkenau, av disse var det bare 32 som overlevde. Et mindre antall norske politiske fanger ble også sendt til Auschwitz, de fleste av dem overført fra [[Sachsenhausen]]. Mot slutten av krigen var også noen nordmenn en kort periode i leiren i forbindelse med evakueringa av [[Lublin-Majdanek]] i 1944. | Omkring 770 norske [[jødedom|jøder]] ble sendt til Auschwitz, hovedsakelig Auschwitz II–Birkenau, av disse var det bare 32 som overlevde. Et mindre antall norske politiske fanger ble også sendt til Auschwitz, de fleste av dem overført fra [[Sachsenhausen]]. Mot slutten av krigen var også noen nordmenn en kort periode i leiren i forbindelse med evakueringa av [[Lublin-Majdanek]] i 1944. | ||
{{Utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene}} | {{Utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene}} | ||
De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942, av disse 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble fraktet videre fra Stettin i godsvogner. De kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som er en enkel jernbanerampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble alle, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor. Ni av mennene klarte tross alle odds å overleve krigen. | De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942, av disse 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble fraktet videre fra Stettin i godsvogner. De kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som er en enkel jernbanerampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble alle, bortsett fra de 186 mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor. Ni av de 186 mennene klarte tross alle odds å overleve krigen. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Fram til 1942 fungerte leiren omtrent som de andre konsentrasjonsleirene - umenneskelige steder der folk ble tvunget til å jobbe seg til døde, eller bukka under for sykdommer, mishandling og underernæring. Da nazistene i 1942 bestemte seg for å iverksette «den endelige løsningen», utryddelsen av Europas jøder, [[rom]] og andre grupper de mente var mindreverdige, var Auschwitz en av leirene som ble gjort om til utryddelsesleir. Det ble konstruert gasskammere og krematorier, og et industrielt massemord ble satt i gang. Dødsleirene ble lagt i øst, vekk fra den tyske allmennhetens øyne. | Fram til 1942 fungerte leiren omtrent som de andre konsentrasjonsleirene - umenneskelige steder der folk ble tvunget til å jobbe seg til døde, eller bukka under for sykdommer, mishandling og underernæring. Da nazistene i 1942 bestemte seg for å iverksette «den endelige løsningen», utryddelsen av Europas jøder, [[rom]] og andre grupper de mente var mindreverdige, var Auschwitz en av leirene som ble gjort om til utryddelsesleir. Det ble konstruert gasskammere og krematorier, og et industrielt massemord ble satt i gang. Dødsleirene ble lagt i øst, vekk fra den tyske allmennhetens øyne. | ||
Etter dette begynte jøder og andre grupper å ankomme i stort antall. De første ser ut til å ha vært tyske og slovakiske, jødiske kvinner som ble sendt til en nyetablert kvinneleir innafor den opprinnelige leiren, som ble kjent som Auschwitz I. I oktober 1941 ble det også oppført en ny leir, Auschwitz II, også kalt Birkenau («bjerkelund») som er det tyske navnet på Brzezinka. Den lå omkring tre kilometer unna den Auschwitz I. Her tok man først imot russiske krigsfanger, men etter hvert ble Birkenau brukt nesten utelukkende til jøder. De fleste ble drept allerede ved ankomst; bare arbeidsføre menn ble tatt til side, og de fleste av dem døde etter kort tid. | Etter dette begynte jøder og andre grupper å ankomme i stort antall. De første ser ut til å ha vært tyske og slovakiske, jødiske kvinner som ble sendt til en nyetablert kvinneleir innafor den opprinnelige leiren, som ble kjent som Auschwitz I. I oktober 1941 ble det også oppført en ny leir, Auschwitz II, også kalt Birkenau («bjerkelund») som er det tyske navnet på Brzezinka. Den lå omkring tre kilometer unna den opprinnelige Auschwitz I. Her tok man først imot russiske krigsfanger, men etter hvert ble Birkenau brukt nesten utelukkende til jøder. De fleste ble drept allerede ved ankomst; bare arbeidsføre menn ble tatt til side, og de fleste av dem døde etter kort tid. | ||
Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | ||