322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter dette begynte jøder og andre grupper å ankomme i stort antall. De første ser ut til å ha vært tyske og slovakiske, jødiske kvinner som ble sendt til en nyetablert kvinneleir innafor den opprinnelige leiren, som ble kjent som Auschwitz I. I oktober 1941 ble det også oppført en ny leir, Auschwitz II, også kalt Birkenau som er det tyske navnet på Brzezinka. Den lå omkring tre kilometer unna den Auschwitz I. Her tok man først imot russiske krigsfanger, men etter hvert ble Birkenau brukt nesten utelukkende til jøder. De fleste ble drept allerede ved ankomst; bare arbeidsføre menn ble tatt til side, og de fleste av dem døde etter kort tid. | Etter dette begynte jøder og andre grupper å ankomme i stort antall. De første ser ut til å ha vært tyske og slovakiske, jødiske kvinner som ble sendt til en nyetablert kvinneleir innafor den opprinnelige leiren, som ble kjent som Auschwitz I. I oktober 1941 ble det også oppført en ny leir, Auschwitz II, også kalt Birkenau som er det tyske navnet på Brzezinka. Den lå omkring tre kilometer unna den Auschwitz I. Her tok man først imot russiske krigsfanger, men etter hvert ble Birkenau brukt nesten utelukkende til jøder. De fleste ble drept allerede ved ankomst; bare arbeidsføre menn ble tatt til side, og de fleste av dem døde etter kort tid. | ||
Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. | Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | ||
De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942. Av disse var 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Kvinnene, barna og menn som ikke var arbeidsføre ble sendt rett i gasskammeret. Ni av mennene klarte tross alle odds å overleve krigen. | De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942. Av disse var 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Kvinnene, barna og menn som ikke var arbeidsføre ble sendt rett i gasskammeret. Ni av mennene klarte tross alle odds å overleve krigen. | ||
I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned. | |||
==Massedrapene== | ==Massedrapene== | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
De første massedrapene vi kjenner til i Auschwitz skjedde sommeren 1941, da russiske krigsfanger ble drept med gass i kjelleren til brakke 11, nå kjent som brakke 13, i Auschwitz I. I oktober samme år begynte de å bruke gassen Zyklon B. Dette var egentlig et middel for skadedyrbekjempelse, med blåsyre som virkestoff. Det ble produsert av firmaet Degesch, der det tidligere nevnte IG Farben eide en kontrollerende aksjepost. De første drapene med denne gassen skjedde i krematoriebygningen. | De første massedrapene vi kjenner til i Auschwitz skjedde sommeren 1941, da russiske krigsfanger ble drept med gass i kjelleren til brakke 11, nå kjent som brakke 13, i Auschwitz I. I oktober samme år begynte de å bruke gassen Zyklon B. Dette var egentlig et middel for skadedyrbekjempelse, med blåsyre som virkestoff. Det ble produsert av firmaet Degesch, der det tidligere nevnte IG Farben eide en kontrollerende aksjepost. De første drapene med denne gassen skjedde i krematoriebygningen. | ||
I Birkenau, som ble oppført mot slutten av 1941, ble det bygd egne gasskamre, og i januar 1942 begynte massemordene der. I den første tida var det noe tilfeldig hva som skjedde ved ankomst, men fra juli 1942 ble det etablert en rutine for at gamle, syke, barn under rundt fjorten år og de aller fleste kvinner ble sendt rett til gasskamrene. Mennene som ble satt i arbeid var i praksis ofre for et mer langdrygt massedrap, der man først skulle utnytte dem i krigsindustrien. | I Birkenau, som ble oppført mot slutten av 1941, ble det bygd egne gasskamre, og i januar 1942 begynte massemordene der. I den første tida var det noe tilfeldig hva som skjedde ved ankomst, men fra juli 1942 ble det etablert en rutine for at gamle, syke, barn under rundt fjorten år og de aller fleste kvinner ble sendt rett til gasskamrene. Mennene som ble satt i arbeid var i praksis ofre for et mer langdrygt massedrap, der man først skulle utnytte dem i krigsindustrien. Det ble bygd flere nye gasskamre og krematorier i løpet av krigen; de siste var gasskammer/krematorium V som ble tatt i bruk 4. april 1943. | ||
Det ble også foretatt medisinske eksperimenter i leiren. Særlig Josef Mengele er kjent for dette, men også andre leger var aktive i Auschwitz. Ofrene var definert som undermennesker eller ikke-mennesker, og man kunne derfor foreta eksperimenter som brøt med alle etiske retningslinjer og med all menneskelig anstendighet. Eksperimentene kan sies å være av tre hovedtyper: De raseorienterte, der man utforska steriliseringsmetoder og forsøkte å gjøre mennesker «ariske»; de militære der man utsatte ofrene for ulike påkjenninger for å teste den menneskelige tåleevne og til sist de medisinske der man påførte smitte av sykdommer som [[tyfus]], [[tuberkulose]] og [[difteri]] for å forske på disse. | Det ble også foretatt medisinske eksperimenter i leiren. Særlig Josef Mengele er kjent for dette, men også andre leger var aktive i Auschwitz. Ofrene var definert som undermennesker eller ikke-mennesker, og man kunne derfor foreta eksperimenter som brøt med alle etiske retningslinjer og med all menneskelig anstendighet. Eksperimentene kan sies å være av tre hovedtyper: De raseorienterte, der man utforska steriliseringsmetoder og forsøkte å gjøre mennesker «ariske»; de militære der man utsatte ofrene for ulike påkjenninger for å teste den menneskelige tåleevne og til sist de medisinske der man påførte smitte av sykdommer som [[tyfus]], [[tuberkulose]] og [[difteri]] for å forske på disse. | ||
De daglige dødstallene kom sommeren 1944 opp i over 9000; dette inkluderer både de som ble drept i gasskamrene og de som døde av andre årsaker. Krematoriene hadde kapasitet til omkring halvparten av dette, så de måtte tenne store likbål. | |||
Siste gang gasskamrene ble brukt var den 30. oktober 1944. To dager tidligere hadde den siste transporten av jøder ankommet leiren, med omkring 2000 jøder som ble overført fra konsentrasjonsleiren Theresienstadt. | |||
Det er umulig å finne sikre tall på hvor mange som ble drept i Auschwitz, ettersom arkivene ble delvis ødelagt på slutten av krigen. Historikere har kommet til at det var minst 1,1 million, hvorav flesteparten var jøder. Tall på opptil fire millioner har vært nevnt, men det kan se ut til at dette var noe for høyt; men tallet ligger altså et sted mellom 1 100 000 og 4 000 000. Vi vet at mellom ni og elleve millioner ble drept totalt i holocaust, blant annet omkring seks millioner jøder, rundt 400 000 rom og 250 000 funksjonshemmede og homofile. | |||
==Opprydningsforsøket== | ==Opprydningsforsøket== | ||
| Linje 31: | Linje 39: | ||
==Rettsoppgjør== | ==Rettsoppgjør== | ||
Kommandant Rudolf Höss ble dømt til døden i Polen den 2. april 1947, og hengt to uker senere. | Kommandant Rudolf Höss ble dømt til døden i Polen den 2. april 1947, og hengt to uker senere foran krematoriet i Auschwitz. | ||
De fleste andre saker ble også ført for polsk rett, men etter en tid ble det også saker knytta til Auschwitz i britiske, franske og amerikanske militærdomstoler. Først i 1958 begynte [[Vest-Tyskland]] en systematisk rettsprosess mot SS-personale fra Auschwitz. En av de største sakene der var prosessen mot leiradjutant Robert Mulka og 21 andre i 1963. Det er beregna at bare omkring femten prosent av de som gjorde tjeneste i leiren ble stilt for retten. | De fleste andre saker ble også ført for polsk rett, men etter en tid ble det også saker knytta til Auschwitz i britiske, franske og amerikanske militærdomstoler. Først i 1958 begynte [[Vest-Tyskland]] en systematisk rettsprosess mot SS-personale fra Auschwitz. En av de største sakene der var prosessen mot leiradjutant Robert Mulka og 21 andre i 1963. Det er beregna at bare omkring femten prosent av de som gjorde tjeneste i leiren ble stilt for retten. | ||
| Linje 40: | Linje 48: | ||
I 1992 begynte [[Stiftelsen Hvite Busser]] med reiser for norsk skoleungdom til flere tidligere konsentrasjonsleire, blant annet Auschwitz. | I 1992 begynte [[Stiftelsen Hvite Busser]] med reiser for norsk skoleungdom til flere tidligere konsentrasjonsleire, blant annet Auschwitz. | ||
Den siste norske overlevende fra Auschwitz var [[Samuel Steinmann]] fra Oslo, som gikk bort i 2015. | |||
==Litteratur== | |||
* [https://snl.no/Auschwitz Auschwitz] i ''Store norske leksikon''. | |||
* {{WP-lenke|Auschwitz|nb}} | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||