Skribenter
95 257
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arbeit-auschwitz04.jpg|Porten til Auschwitz i 2005, med det kjente «Arbeit macht frei»-skiltet. Bygningen ble opprinnelig reist for en polsk kavaleriavdeling. Leirområdet er i dag et museum og minnested.|Commonsbruker Wolfstan}} | {{thumb|Arbeit-auschwitz04.jpg|Porten til Auschwitz i 2005, med det kjente «Arbeit macht frei»-skiltet. Bygningen ble opprinnelig reist for en polsk kavaleriavdeling. Leirområdet er i dag et museum og minnested.|Commonsbruker Wolfstan}} | ||
'''[[Auschwitz]]''' ([[Tysk|ty]]: ''Konzentrationslager Auschwitz '') er en betegnelse på et nettverk av [[konsentrasjonsleir]]e og utrydningsleire som ble etablert av [[Tyskland]] i det okkuperte [[Polen]] under [[andre verdenskrig]]. Dette besto av den opprinnelige konsentrasjonsleiren Auschwitz I (etablert mai 1940, også utryddelsesleir fra september 1941), den kombinerte konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz II–Birkenau (etablert sommeren 1942, rundt tre kilometer vest for Auschwitz I), arbeidsleiren Auschwitz III–Monowitz (etablert oktober 1942 rundt åtte kilometer øst for Auschwitz I for med slavearbeid for det tyske konsernet IG Farben) og 45 underleire. | '''[[Auschwitz]]''' ([[Tysk|ty]]: ''Konzentrationslager Auschwitz '') er en betegnelse på et nettverk av [[konsentrasjonsleir]]e og utrydningsleire som ble etablert av [[Tyskland]] i det okkuperte [[Polen]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
== Anlegget == | |||
Dette besto av den opprinnelige konsentrasjonsleiren Auschwitz I (etablert mai 1940, også utryddelsesleir fra september 1941), den kombinerte konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz II–Birkenau (etablert sommeren 1942, rundt tre kilometer vest for Auschwitz I), arbeidsleiren Auschwitz III–Monowitz (etablert oktober 1942 rundt åtte kilometer øst for Auschwitz I for med slavearbeid for det tyske konsernet IG Farben) og 45 underleire. | |||
Leirkomplekset var den største og det fremste symbolet på [[holocaust]]. Det er egentlig det tyske navnet på byen leiren så ved, som på polsk heter Oświęcim. Stedet ligger omkring tre mil sørøst for Katowice og fem mil vest for Kraków. Leiren var spesielt bygd for masseutrydding av mennesker som var uønska i Det tredje riket. | Leirkomplekset var den største og det fremste symbolet på [[holocaust]]. Det er egentlig det tyske navnet på byen leiren så ved, som på polsk heter Oświęcim. Stedet ligger omkring tre mil sørøst for Katowice og fem mil vest for Kraków. Leiren var spesielt bygd for masseutrydding av mennesker som var uønska i Det tredje riket. | ||
== Nordmenn == | |||
{{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}} | |||
Omkring 770 norske [[jødedom|jøder]] ble sendt til Auschwitz, hovedsakelig Auschwitz II–Birkenau, av disse var det bare 32 som overlevde. Et mindre antall norske politiske fanger ble også sendt til Auschwitz, de fleste av dem overført fra [[Sachsenhausen]]. Mot slutten av krigen var også noen nordmenn en kort periode i leiren i forbindelse med evakueringa av [[Lublin-Majdanek]] i 1944. | Omkring 770 norske [[jødedom|jøder]] ble sendt til Auschwitz, hovedsakelig Auschwitz II–Birkenau, av disse var det bare 32 som overlevde. Et mindre antall norske politiske fanger ble også sendt til Auschwitz, de fleste av dem overført fra [[Sachsenhausen]]. Mot slutten av krigen var også noen nordmenn en kort periode i leiren i forbindelse med evakueringa av [[Lublin-Majdanek]] i 1944. | ||
{{Utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene}} | |||
De første norske fangene ankom 1. desember 1942. Det var de 532 som ble sendt med [[D/S «Donau»]] fra [[Oslo]] den 26. november 1942, av disse 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble fraktet videre fra Stettin i godsvogner. De kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som er en enkel jernbanerampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble alle, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor. Ni av mennene klarte tross alle odds å overleve krigen. | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Det sto ei eldre kaserne og noen trebrakker på området, og disse ble sommeren 1940 tatt i bruk som karanteneleir etter ordre fra [[Heinrich Himmler]]. Det var flere grunner til at leiren ble utvida. Det var lett å bygge nytt i det flate, åpne terrenget; det var langt til nærmeste bebyggelse slik at man var isolert fra omverdenen og Oświęcim var et jernbaneknutepunkt slik at transport var enkelt. | Det sto ei eldre kaserne og noen trebrakker på området, og disse ble sommeren 1940 tatt i bruk som karanteneleir etter ordre fra [[Heinrich Himmler]]. Det var flere grunner til at leiren ble utvida. Det var lett å bygge nytt i det flate, åpne terrenget; det var langt til nærmeste bebyggelse slik at man var isolert fra omverdenen og Oświęcim var et jernbaneknutepunkt slik at transport var enkelt. | ||
| Linje 17: | Linje 23: | ||
Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | Det ble også bygd en tredje leir, Auschwitz III eller Monowitz, polsk Monowice. Dette var en tvangsarbeidsleir der fangene ble brukt på fabrikkene til IG Farben. Leiren og fabrikkene ble også omtalt som Buna-fabrikkene, Buna IV eller Monowitz-Buna etter det viktigste produktet man framstilte der, den syntetiske gummien Buna-N som var svært viktig for krigsindustrien. IG Farben hadde et nært samarbeid med [[SS]], som leide ut billig arbeidskraft til firmaet. Dødsraten var svært høy, og de som ikke klarte å arbeide ble sendt til en av utryddelsesleirene. Det ble i løpet av krigen også anlagt omkring 30 satellittleire i området. | ||
I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned. | I 1943 fant det sted et masseopprør i leiren. En ''sonderkommando'', ei arbeidsgruppe som ble tvunget til å utføre kremasjonene, gjorde opprør. De ødela gasskammer/krematorium IV før opprøret ble slått ned. | ||