Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
→Bakgrunn
(lenker) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Gården er kjent fra middelalderen. På 1640-tallet var den eid av [[Hannibal Sehested]], senere av Kronen, før den i 1675 ble gitt til [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], som kun hadde den en kort periode. På slutten av 1600-tallet var Austad eid av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. I 1697 ble den utlagt som skattefri hovedgård for [[Buskerud amt|amtmannen i Buskerud]], [[ | Gården er kjent fra middelalderen. På 1640-tallet var den eid av [[Hannibal Sehested]], senere av Kronen, før den i 1675 ble gitt til [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], som kun hadde den en kort periode. På slutten av 1600-tallet var Austad eid av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. I 1697 ble den utlagt som skattefri hovedgård for [[Buskerud amt|amtmannen i Buskerud]], [[Paul Glud]]. Han oppførte et herskapelig anlegg som brant i 1807. | ||
Nåværende hovedbygning ble oppført mellom 1808 og 1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Eier var da grosserer og jernverkseier [[Peder Juel von Cappelen]] i Drammen, som brukte den som sommerbolig. I 1842 ble Austad kjøpt av kjøpmann og skipsreder [[Hans Andersen Kiær]]. I 1928 kjøpte Den norske Creditbank gården.<ref>Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, s. 193</ref> I 1931 kjøpte daværende [[Skoger kommune]] hovedbygningen med omliggende park og hage, i alt 21 mål, og den ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer.<ref>Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, 608–610</ref> I 1964 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med Skoger kommunes sammenslåing med Drammen kommune.<ref>https://byleksikon.drmk.no/austad-gnr-20/</ref> | Nåværende hovedbygning ble oppført mellom 1808 og 1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Eier var da grosserer og jernverkseier [[Peder Juel von Cappelen]] i Drammen, som brukte den som sommerbolig. I 1842 ble Austad kjøpt av kjøpmann og skipsreder [[Hans Andersen Kiær]]. I 1928 kjøpte Den norske Creditbank gården.<ref>Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, s. 193</ref> I 1931 kjøpte daværende [[Skoger kommune]] hovedbygningen med omliggende park og hage, i alt 21 mål, og den ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer.<ref>Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, 608–610</ref> I 1964 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med Skoger kommunes sammenslåing med Drammen kommune.<ref>https://byleksikon.drmk.no/austad-gnr-20/</ref> | ||