Skribenter
2 333
redigeringer
m (→Litteratur) |
|||
Linje 7: | Linje 7: | ||
==Flagghaugen og Jomfru Marias synål== | ==Flagghaugen og Jomfru Marias synål== | ||
Like nordaust for Olavskyrkja på Avaldsnes, på terrassekanten ut mot Karmsundet, kan ein framleis sjå restane av gravhaugen som vert kalla Flagghaugen. Det var sokneprest [[Johan Lyder Brun]] som starta å grava ut haugen midt i 1830-åra, fordi han måtte skaffa jord til fyllmasse på kyrkjegarden. Brun kom dermed til å finna den mest gullrike grava frå romartid som til no er kjent i Skandinavia. Ein mann med eit praktfullt tveeggja sverd, lanse, spyd og skjold var blitt gravlagt i haugen ein gong mot slutten av [[200-talet]] etter Kristus. Ein massiv gullarmring i grava vog nesten 600 gram. Elles var her mellom anna ein fingerring av gull, ei gullnål, ymse gullfragment, 31 spelebrikker av [[glas]], ein bronsespegel (den eldste [[spegel]]en ein kjenner i Noreg), ei [[skålvekt]] av [[bronse]], fleire vasar og fat av bronse, eit drikkebeger av bronse med sølvdekor, sølvbeslag til drikkehorn og ein sil av bronse. | Like nordaust for Olavskyrkja på Avaldsnes, på terrassekanten ut mot Karmsundet, kan ein framleis sjå restane av gravhaugen som vert kalla Flagghaugen. Det var sokneprest [[Johan Lyder Brun]] som starta å grava ut haugen midt i 1830-åra, fordi han måtte skaffa jord til fyllmasse på kyrkjegarden. Brun kom dermed til å finna den mest gullrike grava frå romartid som til no er kjent i Skandinavia. Ein mann med eit praktfullt tveeggja sverd, lanse, spyd og skjold var blitt gravlagt i haugen ein gong mot slutten av [[200-talet]] etter Kristus. Ein massiv gullarmring i grava vog nesten 600 gram. Elles var her mellom anna ein fingerring av gull, ei gullnål, ymse gullfragment, 31 spelebrikker av [[glas]], ein bronsespegel (den eldste [[spegel]]en ein kjenner i Noreg), ei [[skålvekt]] av [[bronse]], fleire vasar og fat av bronse, eit drikkebeger av bronse med sølvdekor, sølvbeslag til drikkehorn og ein sil av bronse. | ||
[[Fil:Bautanal.jpg|miniatyr|Jomfru Marias synål. Foto: Kenneth Kiplesund, 2021]] | |||
Attmed kyrkjeveggen, ikkje langt frå Flagghaugen, står bautasteinen kalla Jomfru Marias synål. Han er 7,2 meter høg og skal vera den høgaste bautasteinen i landet. Toppen er knekt av, så opphavleg har "synåla" raga endå høgare. Steinen lener seg inn mot kyrkjeveggen og i følgje ei gammal segn skal dommedag inntreffa når Jomfru Marias synål tangerer Olavskyrkja. Det fanst ei runeinnskrift på bautasteinen, men denne er no viska bort. | Attmed kyrkjeveggen, ikkje langt frå Flagghaugen, står bautasteinen kalla Jomfru Marias synål. Han er 7,2 meter høg og skal vera den høgaste bautasteinen i landet. Toppen er knekt av, så opphavleg har "synåla" raga endå høgare. Steinen lener seg inn mot kyrkjeveggen og i følgje ei gammal segn skal dommedag inntreffa når Jomfru Marias synål tangerer Olavskyrkja. Det fanst ei runeinnskrift på bautasteinen, men denne er no viska bort. | ||