Skribenter
53 319
redigeringer
m
Språkvask +
(Satt inn illustrasjoner) |
m (Språkvask +) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Smal Hans nr. 1.jpg|Smal Hans nr. 1. 30. mars 1944}} | {{thumb|Smal Hans nr. 1.jpg|Smal Hans nr. 1. 30. mars 1944}} | ||
'''[[Avholdslagsavisa Smal Hans]]'''; [[Røvik Avholdslag]] sitt handskrevne blad, kom med sitt første nummer 30. mars [[1944]] og ble da redigert av Knut Utheim (1916-1995). Vi kjenner ikke til hvorfor laget valgte å starte ei medlemsavis kun beregnet for opplesning på medlemsmøtene akkurat det året, men vi kan jo tenke oss at år med okkupasjon med tildels dårlig tilgang på det frie ord, kan ha vært en av beveggrunnene. Men helst var det nok for å kunne ha et organ som kun var lagets, der medlemmene kunne gi uttrykk for egne – og andres meninger omkring avholdssaken. | '''[[Avholdslagsavisa Smal Hans]]'''; [[Røvik Avholdslag]] sitt handskrevne blad, kom med sitt første nummer 30. mars [[1944]] og ble da redigert av Knut Utheim (1916-1995). Vi kjenner ikke til hvorfor laget valgte å starte ei medlemsavis kun beregnet for opplesning på medlemsmøtene akkurat det året, men vi kan jo tenke oss at år med okkupasjon med tildels dårlig tilgang på det frie ord, kan ha vært en av beveggrunnene. Men helst var det nok for å kunne ha et organ som kun var lagets, der medlemmene kunne gi uttrykk for egne – og andres meninger omkring avholdssaken. Navn fikk ikke avisa før 6. juli 1944. 10 nummer kom ut, de to siste i 1946. | ||
== Fram i striden == | == Fram i striden == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Knut Utheim som var født i [[Kristiansund]], var 28 år da han – enten ble pålagt – eller påtok seg å redigere og skrive den første utgaven av avholdslagets handskrevne avis i mars 1944. Som den første bidragsyter til avis nr. 1 hadde han valgt ut et dikt innsendt av en av Røviklagets eldre, trofaste medlemmer. Den da 67-årige [[Ingeborg Stenløs]], som ble 74. kvinnelige medlem i [[Bolsø Totalafholdsforening]] i [[1892]], det året hun fylte 15 år, hadde skrevet av fire vers av diktet «Fram i striden». Manende og agitatorisk gir forfatteren uttrykk for at «Det er ennå mangt å gjære / rundt omkring i lyd og lag./ Derfor lyt det ingen væra/ som står gjærandlaus i dag. | Knut Utheim som var født i [[Kristiansund]], var 28 år da han – enten ble pålagt – eller påtok seg å redigere og skrive den første utgaven av avholdslagets handskrevne avis i mars 1944. Som den første bidragsyter til avis nr. 1 hadde han valgt ut et dikt innsendt av en av Røviklagets eldre, trofaste medlemmer. Den da 67-årige [[Ingeborg Stenløs]], som ble 74. kvinnelige medlem i [[Bolsø Totalafholdsforening]] i [[1892]], det året hun fylte 15 år, hadde skrevet av fire vers av diktet «Fram i striden». Manende og agitatorisk gir forfatteren uttrykk for at «Det er ennå mangt å gjære / rundt omkring i lyd og lag./ Derfor lyt det ingen væra/ som står gjærandlaus i dag. | ||
Så følger et par korte artikler som har stått på trykk i [[Det Norske Totalavholdsselskap]] sitt hovedorgang ''[[Menneskevennen]]'', før signaturen Torny får avslutte; også hun i verseform, | Så følger et par korte artikler som har stått på trykk i [[Det Norske Totalavholdsselskap]] sitt hovedorgang ''[[Menneskevennen]]'', før signaturen Torny får avslutte; også hun i verseform, og med samme tema som «Fram i striden»: | ||
«Kjære avhaldsfolk! | «Kjære avhaldsfolk! | ||
Lat oss stå fast og saman stride./Vi hev ei stor opgave./ Lat oss bed i saman om å få brennevinet - bort - / for det er stor sorg når slikt kjem inn, /blant ungdomen og folket, og landet vårt./ Lat vi | Lat oss stå fast og saman stride./Vi hev ei stor opgave./ Lat oss bed i saman om å få brennevinet - bort - / for det er stor sorg når slikt kjem inn, /blant ungdomen og folket, og landet vårt./ Lat vi om vi er få halde fram,/ om det blir motbør.» | ||
== Avis nr. 2 == | == Avis nr. 2 == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== «Smal Hans» fra avis nr. 3 == | == «Smal Hans» fra avis nr. 3 == | ||
{{thumb|Smal Hans 0002.jpg|Logoen til avis nr. 3 - 6. juli 1944}} | {{thumb|Smal Hans 0002.jpg|Logoen til avis nr. 3 - 6. juli 1944}} | ||
Ikke før det var blitt Torny Utheim sin tur til å være redaktør fikk bladet navnet ''Smal Hans'' den 6. juli 1944. | Ikke før det var blitt Torny Utheim sin tur til å være redaktør fikk bladet navnet ''Smal Hans''; den 6. juli 1944. | ||
Torny Fredheim ble født i [[1914]] og ble tidlig med i rørsla. Vi ser gjennom det hun skrev 6. juli 1944 at hun | Torny Fredheim ble født i [[1914]] og ble tidlig med i rørsla. Vi ser gjennom det hun skrev 6. juli 1944 at hun var sterk i troen på at totalavholdssaken skal vinne fram der hun referer fra medlemsfesten 17. mai og især fra «ungdomens laurdagskveld» 24. juni 1944: | ||
«Det var den messt lærerike kvell vi hev havt på lenge. I korte trekk skal eg prøve og fortelja litt. Vi reiste innover til Nesjestranda slik i 8-tida om kvelden. Det var fint og stille vær, Der var mykje folk alt samla på bedehuset. Dei som var med på turen sat lengst fram, og dei var alt 40 stk. Sunde byrja. So song vi alle so det ljoma. Kort tale av kontorsjef Vodsund. Talen dreide seg om ungdomens livsglæde. So song vi. Etter det var det opplese eit dikt av Alma. Det var ekte Rindarøyningmål og ho fekk stort bifall. So spela ho Sina på orgel, og igjen bifall. Osnes synger og Sunde spelar so sangen om fedrelandet. | «Det var den messt lærerike kvell vi hev havt på lenge. I korte trekk skal eg prøve og fortelja litt. Vi reiste innover til Nesjestranda slik i 8-tida om kvelden. Det var fint og stille vær, Der var mykje folk alt samla på bedehuset. Dei som var med på turen sat lengst fram, og dei var alt 40 stk. Sunde byrja. So song vi alle so det ljoma. Kort tale av kontorsjef Vodsund. Talen dreide seg om ungdomens livsglæde. So song vi. Etter det var det opplese eit dikt av Alma. Det var ekte Rindarøyningmål og ho fekk stort bifall. So spela ho Sina på orgel, og igjen bifall. Osnes synger og Sunde spelar so sangen om fedrelandet. | ||
So vart det premieutdeling, var Sunde som førte ordet og då hadde | So vart det premieutdeling, var Sunde som førte ordet og då hadde han dei messt kostelege ord etter dei andre, kan ikkje oppta tiden med og fortelja alt, men til slutt fekk lærer Osnes titelen for idrettsstevnets «jumbo». Det satte kronen på verket, forsamlingen stor-skratta, bifallet var med andre ord «glimrende», ja, ja. So vidare ho Elsa skulle lesa om «ho mor», visst eg ikkje husker feil. «Bifall». Etter dette var det leirens sangkor som song tre songer. Det var eit flott resultat, når en tenkjer på eit par timars øving. Sunde takka som til slutt for at det var so mange som kom. Minnte som om gudstenesta i kyrkja klokken 11. Slutt. | ||
Her lyt eg nok også slutte, for no det er vel lei for lenge sidan, det er nok berre vår kjære «Smal Hans» som synes det er svært, til lenger eg skriv so eit vers lyt eg skrive so fær de ha det so bra då. Kjære fråhaldsfolk». | Her lyt eg nok også slutte, for no det er vel lei for lenge sidan, det er nok berre vår kjære «Smal Hans» som synes det er svært, til lenger eg skriv so eit vers lyt eg skrive so fær de ha det so bra då. Kjære fråhaldsfolk». | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
«Gud signe då verket!/Dei veike og sterke/stå hand no i hand./Når vondskapen røme/vårt frigjorte land!» | «Gud signe då verket!/Dei veike og sterke/stå hand no i hand./Når vondskapen røme/vårt frigjorte land!» | ||
Avis nr. 7 ble redigert av M. Gussiås og kom «i handelen» 29. mars 1945. Dette eksemplaret bar tydelig preg av det sterke og engasjerte forholdet medlemmene av Røvik Avholdslag den gang hadde til sin Gud. Avisa startet med et stykke redaktøren hadde klippet fra ''Norsk Misjonstidende''. Det handlet om presten som ikke ville konfirmere en tilbakestående pike hvis foreldre var døde. Hennes tante som var | Avis nr. 7 ble redigert av M. Gussiås og kom «i handelen» 29. mars 1945. Dette eksemplaret bar tydelig preg av det sterke og engasjerte forholdet medlemmene av Røvik Avholdslag den gang hadde til sin Gud. Avisa startet med et stykke redaktøren hadde klippet fra ''Norsk Misjonstidende''. Det handlet om presten som ikke ville konfirmere en tilbakestående pike hvis foreldre var døde. Hennes tante som nå var blitt «mor» tok presten i skole og fortalte om hvordan denne «stakkaren» hadde snudd opp ned på heimen deres med sin enfoldige bønn. Etter å ha påhørt forklaringen om de store endringer i heimen til kafevertinnen utbrøt (selvsagt) presten rørt «Min beste frue, piken skal konfirmeres». | ||
Nå gikk det bare to måneder til neste nummer som ble ei eksepsjonelt stor avis på 22 fullskrevne sider under redaktør E. Gaupset. Denne gangen bød hun på tre innledende dikt, en avholdsnovelle og to dikt til avslutning. | Nå gikk det bare to måneder til neste nummer som ble ei eksepsjonelt stor avis på 22 fullskrevne sider under redaktør E. Gaupset. Denne gangen bød hun på tre innledende dikt, en avholdsnovelle og to dikt til avslutning. | ||