Aviser i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
lenker oppslagsordet, F1
Ingen redigeringsforklaring
(lenker oppslagsordet, F1)
(37 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer utbredt informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.
<onlyinclude>Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.


{|class="sortable wikitable;" style="float:left; border:1px; background-color:#aaaaa;" cellspacing="3" cellpadding="0";
*'''[[Harstad Tidende|Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].
!width="0"|Grunnlagt!!Inngått!!Navn!!Politisk posisjon!!Trykkeri!!Bemerkning
|-
|[[1887]] || [[1888]] || [[Senjens Tidende]] || Radikal venstreavis || Eget trykkeri || Første nr. 2. april 1887. Forløperen til Tromsø Amtstidende og Harstad Tidende. Initiativtaker og redaktør: Peter Oluf Klinge.
|-
|1888 || [[1900]] || Tromsø Amtstidende || Radikal venstreavis || Eget trykkeri || Etterfølgeren til Senjens Tidende.
|-
|[[1900]] || - || [[Harstad Tidende]] || || Eget trykkeri || Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august 1900. Feiret 120 års jubileum 2. april 2007.
|-
|[[1888]] || [[1893]] || [[Senjens Folkeblad]] || Moderat venstre || Eget trykkeri || Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I 1889 overtok bokhandler Franck bladet.
|-
|[[1890]] || 1890 || [[Avisen]] || Sterkt konservativ. || Trykkested ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt || Levde i et halvt år. Redigert fra [[Hamnvik]]. Utgitt i Harstad.
|-
|[[1902]] || [[1954]] || [[Haalogaland]] || Venstreavis || Eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. || Lå nede fra 1941 til 1949.
|-
|[[1911]] || [[1956]] || [[Folkeviljen]] || Arbeiderpartiavis. || Se bemerkninger || Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søn til 1956
|-
|[[1896]] || - ||[[Tromsø (avis)|Tromsø Amts Folkeblad]] || Venstreavis. || Sannsynligvis eget trykkeri. || Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og eksisterer fortsatt (i 2007) under navnet Tromsø.
|-
|[[1915]] || [[1980]] || [[Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]] || || Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri. ||
|-
|[[1924]] || [[1931]] || [[Dagens Nyheter]] || Kommunistavis || Se bemerkninger || De to første nr. het Dagens Nyt. Startet [[20. mars]] 1924. Redaktør [[Sigurd Simensen]]. Siste nummer [[7. mars]] 1931. Trykt i Aas & Søn (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i Frihetens trykkeri i Svolvær fra og med nr. 38 (13.10. 1938) til og med nr. 43 (24.11. 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1.12.1928) og til siste nummer i mars 1931.
|-
|[[1933]] (?) || ? || [[Harstadposten]] .|| «Sladreavis».|| Se bemerkninger || Kom hver lørdag i et par års tid. Utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene under krigen. Forulykket like etter krigen. Bladet ble sannsynligvis trykt hos Aas & Søn. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.
|-
|[[1936]] || ? || [[Hans Klettes Tilskuer]] || Uavhengig || Ikke angitt || Utgiver var Hans Klette, en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet anklager mot bl.a. politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.
|-
|[[1937]] || ? || [[Vår Vilje]] || Organ for [[Nasjonal samling]] || Ukjent || Fra en notis i Harstad Tidende heter det at denne avisen er begynt å komme ut i Harstad. Den ble redigert av Arne Stavseth, Harstad, med Konrad Sundlo, Andreas Olssøn og Sig. Fredriksen som medarbeidere. Vi kjenner ikke til hvor lenge avisen kom ut.
|-
|[[1945]] || 1945 || [[Fellesavisen]] || || Harstad Tidendes Trykkeri || Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300) ble gitt til Pensjonisthjemmet i Heggen.
|-
|[[1946]] || - || [[Fiskeribladet]] || Fiskeriinteresser || Aas & Søn til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri.|| Initiativtaker: Freder Frederiksen. (I 2008 sammensluttet med bladet Fiskaren).
|-
|[[1984]] || [[1985]] || [[Ny-Avisa]] || Venstre fløy med et grønt, økologisk budskap || Nye Troms (T. W. Engelsens trykkeri) || Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet. Første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer sommeren 1985.
|-
|[[1985]] || [[1986]] || [[Folkeviljen]] || Fremovers trykkeri, Narvik || || Bladet gjenoppstod [[15. februar]] 1985. Initiativtaker og redaktør: Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Ble satt i Trykksentralen (Vizuelli), Harstad.
|-
|[[1996]] || [[2000]] || [[Bladet Harstad]] || Arbeiderpartiet || Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik) || Eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som Ofotens Tidende i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og Harstad Tidende Gruppen AS, som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.
|}


==Kilde==
*'''[[Harstad Tidende|Tromsø Amtstidende]]''' kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.
*Reppen, Gunnar: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.


[[Kategori:Lokalaviser]]
*'''[[Harstad Tidende]]''' var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].</onlyinclude>
 
*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.
 
*'''[[Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.
 
*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.
 
*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.
 
*'''[[Tromsø (avis)|Tromsø Amts Folkeblad]]''' ble opprettet i Harstad [[1896]] som Venstreavis. Sannsynligvis eget trykkeri. Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og ble forløperen til [[Bladet Tromsø]].
 
*'''[[Midnattsol|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]]''' kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri.
 
*'''[[Dagens Nyheter]]''' kom ut i tiden [[1924]]-[[1931]]. Kommunistavis. De to første nummer het Dagens Nyt. Startet [[20. mars]] 1924. Redaktør [[Sigurd Simensen]]. Siste nummer kom [[7. mars]] 1931. Trykt i [[Aas & Søns Boktrykkeri]] (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i [[Friheten (Nordland)|Friheten]]s trykkeri i [[Svolvær]] fra og med nr. 38 (13. oktober 1928) til og med nr. 43 (24. november 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1. desember 1928) og til siste nummer i mars 1931.
 
*'''[[Harstadposten]]''' kom ut [[1930-åra]] og var en «sladreavis». Kom hver lørdag i et par års tid. Ble utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene 1940. Forulykket 24. desember 1940. Bladet ble sannsynligvis trykt hos [[Aas & Søns Boktrykkeri]]. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.
 
*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.
 
*'''[[Vår Vilje (Harstad)|Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.
 
*'''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]''' [[1945]]  1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].
 
*'''[[Fiskeribladet]]''' kom ut [[1946]]-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var [[Freder Frederiksen]]. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet [[Fiskaren]].
 
*'''[[Ny-Avisa]]''' kom ut [[1984]]-[[1985]]. Venstreorientert avis med et grønt, økologisk budskap. Trykt i Nye Troms (T. W. Tengelsens trykkeri). '''Ny-Avisa''' - Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet kom med første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer kom sommeren 1985 med [[Gunnar E. Kristiansen]] som redaktør.  Blant de fremste initiativtakerne til avisen var: Bjørn Olssøn, Arvid Matheussen, Jan Theodorsen, Mildrid Dyring, Jan Inge Falck-Olsen, Jostein Turtumøygard og Konrad Dragland.
 
*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tidsrommet [[1985]] og [[1986]] og var trykt i [[Fremover]]s trykkeri, [[Narvik]]. Første nummer kom [[15. februar]] 1985. Initiativtaker og redaktør var Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Oppsettet ble laget av Trykksentralen ([[Vizuelli AS]]), Harstad.
 
*'''[[Bladet Harstad]]''' kom ut i tiden [[1996]]-[[2000]] og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som [[Ofotens Tidende]] i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og [[Harstad Tidende|Harstad Tidende Gruppen AS]], som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.
 
*'''Hålogaland''' ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen
 
== Kilde==
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.
 
 
[[Kategori:Aviser|Harstad]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Navigasjonsmeny