Aviser i Harstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Senjens Tidende var den først avisa som ble utgitt i Harstad. Her avishodet fra 7. mai 1887.

Dette er en oversikt over aviser utgitt i Harstad fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.

  • Tromsø Amtstidende kom ut i tiden 1888-1900 som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.
  • Harstad Tidende var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august 1900. Feiret 125 års jubileum 2. april 2012.
  • Senjens Folkeblad kom ut i tiden 1888-1893. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I 1889 overtok bokhandler Franck bladet.
  • Avisen. Sterkt konservativ, utkom i tiden 1890-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra Hamnvik, men utgitt i Harstad.
  • Haalogaland kom ut i tiden 1902-1954. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.
  • Folkeviljen kom ut i tiden 1911-1956. Arbeiderpartiavis. Startet på Sjøvegan. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.
  • Dagens Nyheter kom ut i tiden 1924-1931. Kommunistavis. De to første nummer het Dagens Nyt. Startet 20. mars 1924. Redaktør Sigurd Simensen. Siste nummer kom 7. mars 1931. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i Frihetens trykkeri i Svolvær fra og med nr. 38 (13. oktober 1928) til og med nr. 43 (24. november 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1. desember 1928) og til siste nummer i mars 1931.
  • Harstadposten kom ut 1930-åra og var en «sladreavis». Kom hver lørdag i et par års tid. Ble utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene 1940. Forulykket 24. desember 1940. Bladet ble sannsynligvis trykt hos Aas & Søns Boktrykkeri. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.
  • Tilskuer kom ut 1937 og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. Harstad Telefonkompani 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.
  • Fellesavisen 1945 1945 ble trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i Heggen.
  • Fiskeribladet kom ut 1946-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var Freder Frederiksen. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet Fiskaren.
  • Ny-Avisa kom ut 1984-1985. Venstreorientert avis med et grønt, økologisk budskap. Trykt i Nye Troms (T. W. Tengelsens trykkeri). Ny-Avisa - Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet kom med første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer kom sommeren 1985 med Gunnar E. Kristiansen som redaktør. Blant de fremste initiativtakerne til avisen var: Bjørn Olssøn, Arvid Matheussen, Jan Theodorsen, Mildrid Dyring, Jan Inge Falck-Olsen, Jostein Turtumøygard og Konrad Dragland.
  • Folkeviljen kom ut i tidsrommet 1985 og 1986 og var trykt i Fremovers trykkeri, Narvik. Første nummer kom 15. februar 1985. Initiativtaker og redaktør var Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Oppsettet ble laget av Trykksentralen (Vizuelli AS), Harstad.
  • Bladet Harstad kom ut i tiden 1996-2000 og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som Ofotens Tidende i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og Harstad Tidende Gruppen AS, som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.
  • Hålogaland ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen, men det lyktes ikke.

Avisoppgjøret etter okkupasjonen

Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse i Harstad mellom de tre lokalavisene Haalogaland, Folkeviljen og Harstad Tidende, men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i 1941. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65 000 kroner (= ca.1, 5 mill i 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i Harstad som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i 1948 presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør Ola Berg ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær Peder Lind-Solstad, som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner. (= ca. 900 000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i 1951. På 1950 og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men da som korrekturleser.

Kilde