Aviser i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Dette er en oversikt over '''Aviser i Harstadaviser utgitt i Harstad''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.

*[[Harstad Tidende|'''Senjens Tidende''']] kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].

*[[Harstad Tidende|'''Tromsø Amtstidende''']] kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.

*[[Harstad Tidende]] var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].

*[[Senjens Folkeblad]] kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.

*[[Avisen]]. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.  

*[[Haalogaland]] kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.  

*[[Folkeviljen]] kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.  

*[[Tromsø (avis)|Tromsø Amts Folkeblad]] ble opprettet i Harstad [[1896]] som Venstreavis. Sannsynligvis eget trykkeri. Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og ble forløperen til [[Bladet Tromsø]].

*[[Midnattsol|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]] kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri.  

*[[Dagens Nyheter]] kom ut i tiden [[1924]]-[[1931]]. Kommunistavis. De to første nummer het Dagens Nyt. Startet [[20. mars]] 1924. Redaktør [[Sigurd Simensen]]. Siste nummer kom [[7. mars]] 1931. Trykt i [[Aas & Søns Boktrykkeri]] (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i [[Friheten (Nordland)|Friheten]]s trykkeri i [[Svolvær]] fra og med nr. 38 (13. oktober 1928) til og med nr. 43 (24. november 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1. desember 1928) og til siste nummer i mars 1931.

*[[Harstadposten]] kom ut [[1930-åra]] og var en «sladreavis». Kom hver lørdag i et par års tid. Ble utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene 1940. Forulykket 24. desember 1940. Bladet ble sannsynligvis trykt hos [[Aas & Søns Boktrykkeri]]. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.

*[[Tilskuer]] kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.

*[[Vår Vilje]] kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Vi kjenner ikke til hvor lenge avisen kom ut.

*[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]] [[1945]] ble trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].

*[[Fiskeribladet]] kom ut [[1946]]-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var [[Freder Frederiksen]]. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet [[Fiskaren]].

*[[Ny-Avisa]] kom ut [[1984]]-[[1985]]. Venstreorientert avis med et grønt, økologisk budskap. Trykt i Nye Troms (T. W. Tengelsens trykkeri). Ny-Avisa - Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet kom med første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer kom sommeren 1985 med [[Gunnar E. Kristiansen]] som redaktør.  Blant de fremste initiativtakerne til avisen var: Bjørn Olssøn, Arvid Matheussen, Jan Theodorsen, Mildrid Dyring, Jan Inge Falck-Olsen, Jostein Turtumøygard og Konrad Dragland.

*[[Folkeviljen]] kom ut i tidsrommet [[1985]] og [[1986]] og var trykt i [[Fremover]]s trykkeri, [[Narvik]]. Første nummer kom [[15. februar]] 1985. Initiativtaker og redaktør var Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Oppsettet ble laget av Trykksentralen ([[Vizuelli]]), Harstad.

*[[Bladet Harstad]] kom ut i tiden [[1996]]-[[2000]] og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som [[Ofotens Tidende]] i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og [[Harstad Tidende|Harstad Tidende Gruppen AS]], som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.