Aviser i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(→‎Aviser i Skedsmo fra 1886 til 2020: noen digitaliserte aviser)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Akershus Arbeiderblads lokale.jpg|Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.|Akershus Arbeiderblad/Akershusbasen.}}'''[[Aviser i Skedsmo]]''' er en oversiktsartikkel om det livlige avismarkedet i [[Lillestrøm]] og omegn. Av oversikten nedenfor går det fram at mange av avisene hadde kort levetid. Dette var ofte aviser som oppsto av enkeltpersoners særinteresser og politiske engasjement. Fra midten av 1800-tallet begynte en stor innflytting fra hele landet til de nye industristedene [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Her oppsto det radikale miljøer, og partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] kjempet om arbeidernes stemmer etter utvidelsen av stemmeretten i 1884, men særlig etter at den allmenne stemmeretten for menn var innført i 1898. Særlig var sagbrukseierne ivrige etter å få arbeiderne til å stemme konservativt. Derfor spredte de både lokale og regionale høyreaviser blant sagbruksarbeiderne.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Akershus Arbeiderblads lokale.jpg|Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.|Akershus Arbeiderblad/Akershusbasen.}}'''[[Aviser i Skedsmo]]''' er en oversiktsartikkel om det livlige avismarkedet i [[Lillestrøm]] og omegn. Av oversikten nedenfor går det fram at mange av avisene hadde kort levetid. Dette var ofte aviser som oppsto av enkeltpersoners særinteresser og politiske engasjement. Fra midten av 1800-tallet begynte en stor innflytting fra hele landet til de nye industristedene [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Her oppsto det radikale miljøer, og partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] kjempet om arbeidernes stemmer etter utvidelsen av stemmeretten i 1884, men særlig etter at den allmenne stemmeretten for menn var innført i 1898. Særlig var sagbrukseierne ivrige etter å få arbeiderne til å stemme konservativt. Derfor spredte de både lokale og regionale høyreaviser blant sagbruksarbeiderne.</onlyinclude>  


I hovedstadsavisene og de få avisene som fantes i [[Akershus Amt]], ble både [[Skedsmo]] og [[Romerike]] lite omtalt. Høyreavisa [[Akershus Amtstidende]] som ble gitt ut i [[Drøbak]] fra 1884, og som var lokalavis for bygdene i [[Follo]], prøvde å skaffe seg flere abonnenter ved blant annet å trykke nyheter fra [[Romerike]]. Den inneholdt en del stoff fra Skedsmo, men den fikk ingen stor utbredelse her. At [[Akershus (avis)|Akershus]] kom i 1886, var nok en av årsakene til at den ikke fikk fotfeste. Akershus ble gitt ut Lillestrøm som Venstre-avis, men ble i 1887 avis for Høyre. Fire ganger prøvde Venstre seg med en partiavis, men alle gikk inn etter kort tid.
I hovedstadsavisene og de få avisene som fantes i [[Akershus Amt]], ble både [[Skedsmo]] og [[Romerike]] lite omtalt. Høyreavisa [[Akershus Amtstidende]] som ble gitt ut i [[Drøbak]] fra 1884, og som var lokalavis for bygdene i [[Follo]], prøvde å skaffe seg flere abonnenter ved blant annet å trykke nyheter fra [[Romerike]]. Den inneholdt en del stoff fra Skedsmo, men den fikk ingen stor utbredelse her. At [[Akershus (avis)|Akershus]] kom i 1886, var nok en av årsakene til at den ikke fikk fotfeste. Akershus ble gitt ut i Lillestrøm som Venstre-avis, men ble i 1887 avis for Høyre. Fire ganger prøvde Venstre seg med en partiavis, men alle gikk inn etter kort tid.


{{thumb|Akershusposten.jpg|Lokalavisa [[Den andre Akershusposten|Akershusposten]]s lokale i Lillestrøm. Kontor og trykkeri lå i andre huset på venstre side. |Akershusbasen. Fotografi fra 1905.}}
{{thumb|Akershusposten.jpg|Lokalavisa [[Den andre Akershusposten|Akershusposten]]s lokale i Lillestrøm. Kontor og trykkeri lå i andre huset på venstre side. |Akershusbasen. Fotografi fra 1905.}}
Linje 7: Linje 7:
I 1913 ble [[Lillestrøm Typografiske Forening]] stiftet. Her kunne trykkeripersonalet i avisene organisere seg, men foreningen fikk få medlemmer. Flere av avisene hadde egne [[Trykkerier i Skedsmo|trykkerier]].
I 1913 ble [[Lillestrøm Typografiske Forening]] stiftet. Her kunne trykkeripersonalet i avisene organisere seg, men foreningen fikk få medlemmer. Flere av avisene hadde egne [[Trykkerier i Skedsmo|trykkerier]].


Framveksten av arbeiderbevegelsen la grunnlaget for en arbeiderpresse på Romerike, og den første arbeideravisa var [[Akershusingen (avis)|Akershusingen]] som kom ut på [[Jessheim]] i 1902. Den skiftet navn til [[Romerikes Blad (Jessheim)|Romerikes Blad]] i 1905. Arbeiderbevegelsens første avis i Skedsmo var [[Akershus Social-Demokrat]] som kom ut Lillestrøm fra 1913, men som skiftet navn til [[Akershus Arbeiderblad]] i 1922. Dette navnet ble beholdt til 1990 da den fikk navnet [[Akershus/Romerikes Blad]], og i 1995 ble avistittelen [[Romerikes Blad]]. Avisa er den nest største lokalavisa i landet i 2011, den eies av mediekonsernet [[A-pressen|Amedia]] og er den største avisa i konsernet. Redaksjonen og trykkeriet er på [[Kjeller]], og den har lokalkontor på [[Jessheim]]. I 2004 ble den kåret til ''Årets avis 2004''.
Framveksten av arbeiderbevegelsen la grunnlaget for en arbeiderpresse på Romerike, og den første arbeideravisa var [[Akershusingen (avis)|Akershusingen]] som kom ut på [[Jessheim]] i 1902. Den skiftet navn til [[Romerikes Blad (Jessheim)|Romerikes Blad]] i 1905. Arbeiderbevegelsens første avis i Skedsmo var [[Akershus Social-Demokrat]] som kom ut i Lillestrøm fra 1913, men som skiftet navn til [[Akershus Arbeiderblad]] i 1922. Dette navnet ble beholdt til 1990 da den fikk navnet [[Akershus/Romerikes Blad]], og i 1995 ble avistittelen [[Romerikes Blad]]. Avisa er den nest største lokalavisa i landet i 2011, den eies av mediekonsernet [[A-pressen|Amedia]] og er den største avisa i konsernet. Redaksjonen og trykkeriet er på [[Kjeller]], og den har lokalkontor på [[Jessheim]]. I 2004 ble den kåret til ''Årets avis 2004''.


Straks andre verdenskrig begynte, ble flere aviser stoppet av tyskerne, og bare [[Akershus (avis)|Akershus]] og [[Akershus Arbeiderblad]] kom ut i Skedsmo. Avisene forpliktet seg til å ta inn såkalt pliktstoff fra [[Pressedirektoratets propagandaavdeling]]. ''Forordning fra Nasjonal arbeidsinnsats'' krevde én avis i kommunen, og 29. juni 1943 ble de to avisene slått sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)|Nedre Romerike]]. Avisene fikk samme ledelse 1. juli. 29. mai 1945 kom Akershus og Akershus Arbeiderblad ut hver for seg. Den [[Den illegale presse|illegale]] avisa [[Romerikes frie avis]] kom ut mellom 17. mai og 30. november 1941.
Straks andre verdenskrig begynte, ble flere aviser stoppet av tyskerne, og bare [[Akershus (avis)|Akershus]] og [[Akershus Arbeiderblad]] kom ut i Skedsmo. Avisene forpliktet seg til å ta inn såkalt pliktstoff fra [[Pressedirektoratets propagandaavdeling]]. ''Forordning fra Nasjonal arbeidsinnsats'' krevde én avis i kommunen, og 29. juni 1943 ble de to avisene slått sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)|Nedre Romerike]]. Avisene fikk samme ledelse 1. juli. 29. mai 1945 kom Akershus og Akershus Arbeiderblad ut hver for seg. Den [[Den illegale presse|illegale]] avisa [[Romerikes frie avis]] kom ut mellom 17. mai og 30. november 1941.
Linje 233: Linje 233:
*[[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]], Martin Eide, Rune Ottosen, Guri Hjeltnes, Idar Flo (alle red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660-2010).'' Oslo 2010.
*[[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]], Martin Eide, Rune Ottosen, Guri Hjeltnes, Idar Flo (alle red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660-2010).'' Oslo 2010.
*Elvik, Frank Robert. ''Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002''. Lillestrøm 2002.
*Elvik, Frank Robert. ''Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002''. Lillestrøm 2002.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1950-52, s. 1348-1350. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1950-52, s. 1348-1350. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 1 : Alfabetisk fortegnelse''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013011424004}}
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 1 : Alfabetisk fortegnelse''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011424004}}
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 2 : Registerbind''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013011424003}}
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 2 : Registerbind''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011424003}}
*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene.» I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus.'', s. 42-62.
*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene.» I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus.'', s. 42-62.
*Røed, Alf: ''Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.''  
*Røed, Alf: ''Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.''  
{{F2}}
{{ikke koord}}
{{bm}}


[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Kjeller]]
Linje 247: Linje 251:
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
{{F2}}
{{ikke koord}}