Avløs stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
m (PaulVIF flyttet siden Avløs (forstadsbanestasjon) til Avløs stasjon: dagens navn) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Avløs stasjon]]''' | '''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS Bærumsbanen, navn etter Avløs gård. Stasjonsanlegget ble tatt i bruk i 1924 og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var Just Borthen (1883–1961). I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt Per Qvam. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en tyskerbrakke som nytt betjeningsrom. | ||
Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket i slutten av 1990-årene å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området til boligformål, og dette begrenset mulighetene for salg. I 1999 ble alle T-banevognene flyttet fra Avløs til Majorstuen, og fra 2002 var det også slutt med oppstalling av sporvogner. Etter dette er anlegget på Avløs kun blitt brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner som ikke brukes i museumstrafikk. | Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket i slutten av 1990-årene å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området til boligformål, og dette begrenset mulighetene for salg. I 1999 ble alle T-banevognene flyttet fra Avløs til Majorstuen, og fra 2002 var det også slutt med oppstalling av sporvogner. Etter dette er anlegget på Avløs kun blitt brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner som ikke brukes i museumstrafikk. | ||
Sideversjonen fra 9. sep. 2016 kl. 19:49
Avløs stasjon, holdeplass og hovedstasjon på AS Bærumsbanen, navn etter Avløs gård. Stasjonsanlegget ble tatt i bruk i 1924 og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var Just Borthen (1883–1961). I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt Per Qvam. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en tyskerbrakke som nytt betjeningsrom.
Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket i slutten av 1990-årene å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området til boligformål, og dette begrenset mulighetene for salg. I 1999 ble alle T-banevognene flyttet fra Avløs til Majorstuen, og fra 2002 var det også slutt med oppstalling av sporvogner. Etter dette er anlegget på Avløs kun blitt brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner som ikke brukes i museumstrafikk.
Vest for vognhallen på Avløs ble det bygd en funksjonærby med 39 enheter. Seks enheter var tomannsboliger og resten eneboliger. Arkitekt Just Borthen regulerte området, planla veisystem og tegnet boligene. Området var klart til innflytting i desember 1924. Husene ble overdratt til funksjonærene for 60 % av kostnadene, og det ble tilbudt et lån på hele beløpet i selskapets pensjonskasse. Det ble også tegnet en pantobligasjon for de resterende 40 % av beløpet, men dette var rente- og avdragsfritt så lenge man arbeidet på AS Bærumsbanen. På denne måten fikk man en stabil arbeidsstokk, hvor enkelte fortsatte i generasjoner. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført nye terrasseblokker på Avløskollen beregnet på AS Oslo Sporveiers personale. Mange av eneboligene og leilighetene på Avløs er senere blitt solgt fritt til personer uten tilknytning til AS Oslo Sporveier, og det er nå få sporveisansatte som bor på Avløs.
|
Avløs stasjon er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |