Skribenter
95 623
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS [[Bærumsbanen]], senere på [[Kolsåsbanen]], navn etter [[Avløs gård]]. Stasjonsanlegget ligger langs [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] og ble tatt i bruk i [[1924]] og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var [[Just Borthen]] (1883–1961). Fram til banen i [[1930]] ble forlenget fram til [[Kolsås stasjon]], var [[Haslum stasjon]] Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på [[Røabanen]] ved daværende [[Sørbyhaugen stasjon]] i [[1942]], ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon. | '''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS [[Bærumsbanen]], senere på [[Kolsåsbanen]], navn etter [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs gård]]. Stasjonsanlegget ligger langs [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] og ble tatt i bruk i [[1924]] og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var [[Just Borthen]] (1883–1961). Fram til banen i [[1930]] ble forlenget fram til [[Kolsås stasjon]], var [[Haslum stasjon]] Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på [[Røabanen]] ved daværende [[Sørbyhaugen stasjon]] i [[1942]], ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon. | ||
I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt [[Per Qvam]]. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en [[tyskerbrakke]] som nytt betjeningsrom. | I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt [[Per Qvam]]. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en [[tyskerbrakke]] som nytt betjeningsrom. | ||