Skribenter
95 660
redigeringer
(→Virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Axel Ender.png|Axel Ender, tegnet av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]].|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmusset]]|1882–1892}} | {{thumb|Axel Ender.png|Axel Ender, tegnet av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]].|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmusset]]|1882–1892}} | ||
'''[[Axel Ender|Axel Hjalmar Ender]]''' (født [[14. september]] [[1853]] i [[Asker]], død [[10. september]] [[1920]] i [[Kristiania]]) var billedhogger og kunstmaler. | '''[[Axel Ender|Axel Hjalmar Ender]]''' (født [[14. september]] [[1853]] i [[Asker]], død [[10. september]] [[1920]] i [[Kristiania]]) var billedhogger og kunstmaler. | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Axel Hjalmar Ender var sønn av nederlenderen [[Bernhard Ender]] og [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. I 1848 kjøpte faren og de bosatte seg på [[Dikemark (Asker gnr 89)|Dikemark gård]] i Asker, og Axel vokste opp her til han var rundt seks år. Faren levde over evne og gården ble i 1859 solgt på tvangsauksjon. Da hadde familien flyttet til Christiania, men før 1865 forlot faren familien og reiste til Amerika, hvor han døde. | Axel Hjalmar Ender var sønn av nederlenderen [[Bernhard Ender]] og [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. I 1848 kjøpte faren og de bosatte seg på [[Dikemark (Asker gnr 89)|Dikemark gård]] i Asker, og Axel vokste opp her til han var rundt seks år. | ||
Faren levde over evne og gården ble i 1859 solgt på tvangsauksjon. Da hadde familien flyttet til Christiania, men før 1865 forlot faren familien og reiste til Amerika, hvor han døde. | |||
Ved [[folketellingen i 1865|folketellingen dette året]] er den 13 år gamle Axel Hjalmar Ender registert som beboer og elev ved [[Det Ankerske Waisenhus]] i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 31, sammen med den to år eldre broren Henrik. | Ved [[folketellingen i 1865|folketellingen dette året]] er den 13 år gamle Axel Hjalmar Ender registert som beboer og elev ved [[Det Ankerske Waisenhus]] i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 31, sammen med den to år eldre broren Henrik. | ||
Han blir senere gift med Helga Sørenssen (f. 1864) og de får tre barn, blant dem grafikereren Ragnhild Ender (1886–1973). | |||
Ved de følgende folketellingene er familien registert på ulike adresser i Kristiania, fra 1891 alle i [[Majorstua (strøk)|Majorstua-området]]: [[Oslogate]] 35 b (1885), [[Majorstuveien]] 16 (1891), [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 14 (1900) og [[Schønings gate (Oslo)|Schøningsgate]] 12 (1910). | |||
== Utdannelse == | == Utdannelse == | ||
Linje 14: | Linje 20: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Som kunstmaler var det særlig sjangermaleri Ender ble kjent for malerier som viser dagliglivet. | {{thumb|Tordenskjoldstatuen i Oslo 2012.jpg|Ender arbeidet med [[Tordenskioldstatuen]] ved [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] mellom 1891 og 1901 og regnes som et av hans hovedverk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Som kunstmaler var det særlig sjangermaleri Ender ble kjent for, malerier som viser dagliglivet. Han malte i en [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantisk stil]] og etter hvert dukket hans motiver opp på postkort og julekort. | |||
Han er også kjent for en rekke altertavler, blant annet fra [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] i [[Kristiania]] med tittel «Kvinnene ved graven» som ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22. mai 1884 Bildet framstiller engelen som påskemorgen forkynner for kvinnene ved Jesu grav: «- Han er ikke her. Han er oppstanden». Ender brukte sin hustru Helga som modell for engelen, under altertavlen er det malt med gullskrift «Han er oppstanden. Marc. 16 cap». | Han er også kjent for en rekke altertavler, blant annet fra [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] i [[Kristiania]] med tittel «Kvinnene ved graven» som ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22. mai 1884. Bildet framstiller engelen som påskemorgen forkynner for kvinnene ved Jesu grav: «- Han er ikke her. Han er oppstanden». Ender brukte sin hustru Helga som modell for engelen, under altertavlen er det malt med gullskrift «Han er oppstanden. Marc. 16 cap». | ||
I 1887 leverte han «Oppstandelsen» til [[Molde kirke]] og i 1890 altertavlen «Korsfestelsen» til [[Østre Porsgrunn kirke|Østre Porsgrund kirke]]. | I 1887 leverte han «Oppstandelsen» til [[Molde kirke]] og i 1890 altertavlen «Korsfestelsen» til [[Østre Porsgrunn kirke|Østre Porsgrund kirke]]. | ||
Han leverte også altertavler til [[Åsnes kirke]] i [[Solør]] (1876), [[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]] på [[Ringerike]] (1878), [[Nore kirke og kirkegård|Nore kirke]] (1894), [[Lunner kirke]] på [[Hadeland]] (1904), [[Kvelde kirke]] (1919) og Sundby kirke i Morsø i Nordjylland i [[Danmark]]. | Han leverte også altertavler til [[Åsnes kirke]] i [[Solør]] (1876), [[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]] på [[Ringerike]] (1878), [[Nore kirke og kirkegård|Nore kirke]] (1894), [[Lunner kirke]] på [[Hadeland]] (1904), [[Kvelde kirke]] (1919) og Sundby kirke i Morsø i Nordjylland i [[Danmark]]. | ||
{{Utdypende artikkel|Tordenskioldstatuen}} | |||
[[Tordenskioldstatuen]] er på mange måter hans hovedverk og ble avduket på [[Tordenskiolds plass (Oslo)|Tordenskiolds plass]] 17. mai 1901. For sitt arbeid med denne på Ender utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. Den ble utført mellom 1891 og 1901. Den står idag ved den sørøstre delen av [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] i Oslo, nær [[Kontraskjæret]], ved den delen som heter [[Rolf Strangers plass]] og skuer nå vestover, mens den ved tidligere plasseringer har sett ut fjorden. | |||
Statuen ble støpt hos [[Ernst Poleszynski]]s kunst- og metallstøperi i [[Øvre gate (Oslo)|Øvre gate]] 7 i Kristiania. Sokkelen i [[nybarokk]] ble tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Avduking av Tordenskioldmonumentet, 17. mai 1901 - no-nb digifoto 20160315 00521 bldsa fFA00464.jpg|Avduking av | Avduking av Tordenskioldmonumentet, 17. mai 1901 - no-nb digifoto 20160315 00521 bldsa fFA00464.jpg|Avduking av Tordenskioldstatuen ved [[Tordenskiolds plass (Oslo)|Tordenskiolds plass]] i Kristiania 17. mai 1901.{{byline|[[Severin Worm-Petersen ]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1901}} | ||
No-nb digibok 2014090808021 0186 1.jpg|Altertavlen i tidligere [[Østre Porsgrunn kirke]], kirken totaltskadd i brann i 2011.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1907}} | Axel Ender Pike med grønnsaker.png|«Pike med grønnsaker» (1878).{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Kampen kirke restaurering altertavle.jpg|Restaurering av Enders altertavle i [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1970}} | No-nb digibok 2014090808021 0186 1.jpg|Altertavlen (1890) i tidligere [[Østre Porsgrunn kirke]], kirken totaltskadd i brann i 2011.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1907}} | ||
Kampen kirke restaurering altertavle.jpg|Restaurering av Enders altertavle (1884) i [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1970}} | |||
Axel Ender Molde kirke.png|Altertavle fra Molde kirke (1887), med samme motiv som i Kampen kirke.{{byline|[[Romsdalsmuseet]]}} | |||
Axel Ender kort.png|Postkort med motiv fra Ender, påtegnet 1892. {{byline|[[Norsk Folkemuseum]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||