Skribenter
95 603
redigeringer
m
→Liv og virke: korr
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke: korr) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Vidkun Quisling]] aksepterte Stang som kandidat. Han trodde på det tidspunkt at han skulle få opprette en regjering, men etter at riksrådsforhandlingene brøt sammen annonserte [[Josef Terboven]] den 25. september 1940 i stedet [[de kommissariske statsråder]] som var utpekt av ham. Axel Stang fikk da som planlagt ansvaret for [[Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet]], i Terbovens tale omtalt som Idretts- og sportsdepartementet. Trolig virka dette som et nokså trygt arbeidsområde, men i løpet av krigen skulle idretten, ungdomsarbeidet og [[arbeidstjenesten]] bli viktige kamparenaer for den sivile motstanden. | [[Vidkun Quisling]] aksepterte Stang som kandidat. Han trodde på det tidspunkt at han skulle få opprette en regjering, men etter at riksrådsforhandlingene brøt sammen annonserte [[Josef Terboven]] den 25. september 1940 i stedet [[de kommissariske statsråder]] som var utpekt av ham. Axel Stang fikk da som planlagt ansvaret for [[Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet]], i Terbovens tale omtalt som Idretts- og sportsdepartementet. Trolig virka dette som et nokså trygt arbeidsområde, men i løpet av krigen skulle idretten, ungdomsarbeidet og [[arbeidstjenesten]] bli viktige kamparenaer for den sivile motstanden. | ||
Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[ | Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[Nasjonal ungdomstjeneste]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon. | ||
[[Arbeidstjenesten]] (AT) var for Stang en mulighet til å delta i å bygge landet. Selv om han så at både tyskerne og mange NS-medlemmer ville utnytte tjenesten til politisk indoktrinering, og muligens også til utskriving av mannskaper til krigstjeneste på østfronten, var det ikke hans primære ønske for AT. Han ser ut til å ha ment at direkte indoktrinering ikke var hensiktsmessig, fordi de som deltok på sikt ville komme til å skjønne at Nasjonal Samlings løsninger var det rette for landet. | [[Arbeidstjenesten]] (AT) var for Stang en mulighet til å delta i å bygge landet. Selv om han så at både tyskerne og mange NS-medlemmer ville utnytte tjenesten til politisk indoktrinering, og muligens også til utskriving av mannskaper til krigstjeneste på østfronten, var det ikke hans primære ønske for AT. Han ser ut til å ha ment at direkte indoktrinering ikke var hensiktsmessig, fordi de som deltok på sikt ville komme til å skjønne at Nasjonal Samlings løsninger var det rette for landet. | ||