Båshus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Båshus''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 117, bnr. 1 og 3). Garden er det gamle hovedbølet for navne- og matrikkelgarden Båshus. [[Båshusbekken]] (bnr. 2) er fradelt. Hovedbølet var på 1800-tallet delt i to bruk, trulig kalt ''Nigarden'' (bnr. 1) og ''Oppigarden'' (bnr. 3). Garden har ca. 188 mål dyrka jord og 163 mål skau. Mesteparten av jorda har vært leid bort sia 1990-tallet. På et mindre område drives det planteskole.  
'''Båshus''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 117, bnr. 1 og 3). Dette er det gamle hovedbølet navne- og matrikkelgarden Båshus. Båshus var på 1800-tallet delt i tre bruk, kalt ''Nigarden'' (bnr. 1), [[Båshusbekken]] (bnr. 2) og ''Oppigarden'' (bnr. 3). Båshusbekken forble en egen gard, mens Nigarden og Oppigarden ble slått sammen att rundt 1878. Båshus har i 2010 ca. 188 mål dyrka jord og 163 mål skau. Mesteparten av jorda har vært leid bort sia 1990-tallet. På et mindre område driver [[Ole Reistad]] planteskole.  


Bnr. 1 og 3 ble ca. 1878 igjen slått sammen til én gard. Augustinus Nilsen kjøpte i 1876 bnr. 3, og to år seinere fikk han skjøte på det andre bruket. Men ordningen med to tun besto. I 1900-tellinga ble dette kommentert slik: "Da det har været to særskilt bebyggette gaarde, der ligge ved hinanden, er der 1 vaaningshus paa hver gaard, og nu bor eieren af gaarden i den nedre vaaning og en nygift mand som inderst i den øvre." Nå (2009) eksisterer det fortsatt to tun, og bebyggelsen er historisk interessant. Husa skal være bygd mellom ca. 1840 og 1920 og er alle pietetsfullt restaurert av ''Ole Reistad'' og ''Leila Reinola''. Spesielt de solsvidde uthusa er særegne for Båshus. Ekteparet kjøpte garden i 1964, og Reistad starta da planteskole på Båshus. Garden har fått fyldig omtale i boka [http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=011058005&kid=biblio Husene ved Mjøsa].
Augustinus Nilsen kjøpte i 1876 bnr. 3, og to år seinere fikk han skjøte på bnr. 1. Men ordningen med to tun besto. I 1900-tellinga ble dette kommentert slik: "Da det har været to særskilt bebyggette gaarde, der ligge ved hinanden, er der 1 vaaningshus paa hver gaard, og nu bor eieren af gaarden i den nedre vaaning og en nygift mand som inderst i den øvre." Nå (2009) eksisterer det fortsatt to tun, og bebyggelsen er historisk interessant. Husa skal være bygd mellom ca. 1840 og 1920 og er alle pietetsfullt restaurert av Ole Reistad og [[Leila Reinola]]. Spesielt de solsvidde uthusa er særegne for Båshus. Ekteparet kjøpte garden i 1964, og Reistad starta da planteskole på Båshus. Garden har fått fyldig omtale i boka [http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=011058005&kid=biblio Husene ved Mjøsa].


Utskifting av jord med Båshusbekken ble tinglyst i 1901.
Utskifting av jord med Båshusbekken ble tinglyst i 1901.

Sideversjonen fra 27. okt. 2010 kl. 08:59

Båshus er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 117, bnr. 1 og 3). Dette er det gamle hovedbølet på navne- og matrikkelgarden Båshus. Båshus var på 1800-tallet delt i tre bruk, kalt Nigarden (bnr. 1), Båshusbekken (bnr. 2) og Oppigarden (bnr. 3). Båshusbekken forble en egen gard, mens Nigarden og Oppigarden ble slått sammen att rundt 1878. Båshus har i 2010 ca. 188 mål dyrka jord og 163 mål skau. Mesteparten av jorda har vært leid bort sia 1990-tallet. På et mindre område driver Ole Reistad planteskole.

Augustinus Nilsen kjøpte i 1876 bnr. 3, og to år seinere fikk han skjøte på bnr. 1. Men ordningen med to tun besto. I 1900-tellinga ble dette kommentert slik: "Da det har været to særskilt bebyggette gaarde, der ligge ved hinanden, er der 1 vaaningshus paa hver gaard, og nu bor eieren af gaarden i den nedre vaaning og en nygift mand som inderst i den øvre." Nå (2009) eksisterer det fortsatt to tun, og bebyggelsen er historisk interessant. Husa skal være bygd mellom ca. 1840 og 1920 og er alle pietetsfullt restaurert av Ole Reistad og Leila Reinola. Spesielt de solsvidde uthusa er særegne for Båshus. Ekteparet kjøpte garden i 1964, og Reistad starta da planteskole på Båshus. Garden har fått fyldig omtale i boka Husene ved Mjøsa.

Utskifting av jord med Båshusbekken ble tinglyst i 1901.

Ifølge Rygh er tolkinga av gardsnavnet usikker, men det kan vise til ei norrøn form *Botnshús. I tilfelle refererer forleddet botn til en senkning i terrenget bak husa på garden.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur