322 840
redigeringer
Båstad (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Båstad ( | '''[[Båstad (navnegård i Asker)|Båstad]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker. | ||
== Nedre Båstad == | == Nedre Båstad == | ||
[[Nedre Båstad (Asker gnr 47)|Gårdsnr. 47]], [[Båstadryggen]] 26. I 1647 var [[Asker prestegjeld|Asker sogneprestembete]] eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom [[Hannibal Sørensøn]] til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer [[Lars Hannibalsen]] endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten [[ | [[Nedre Båstad (Asker gnr 47)|Gårdsnr. 47]], [[Båstadryggen]] 26. I 1647 var [[Asker prestegjeld|Asker sogneprestembete]] eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom [[Hannibal Sørensøn]] til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer [[Lars Hannibalsen]] endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)|Johan Christopher Vogelius]] på 1700-tallet. | ||
I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe. | I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
=== Husmannsplasser === | === Husmannsplasser === | ||
Nedre Båstad hadde de to plassene Båstadbråten (1762, Gamle Leangvei 4) og Båstadhagen (1764). | Nedre Båstad hadde de to plassene [[Båstadbråten under Nedre Båstad|Båstadbråten]] (1762, [[Gamle Leangvei (Asker)|Gamle Leangvei]] 4) og [[Båstadhagen under Nedre Båstad|Båstadhagen]] (1764). | ||
== Øvre Båstad == | == Øvre Båstad == | ||
Gårdsnr. 48, Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som Daniel Knutsøn Bildt disponerte, senere lagmannsembetet i Christiania. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til John Hannibalsen fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, Martin Gulbrandsen Wettre ( | [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)|Gårdsnr. 48]], Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som [[Daniel Knutsøn Bildt]] disponerte, senere [[Christiania lagstol|lagmannsembetet i Christiania]]. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til [[John Hannibalsen]] fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, [[Martin Gulbrandsen Wettre (1817–1897)|Martin Gulbrandsen Wettre]] (1818–1897), lærer på [[Jansløkka skole|Jansløkka]] i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. [[H.M. Normann (ordfører)|H.M. Normann]] kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner [[Fridtjof Normann]] hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte [[Selvaagbygg]] for å fullføre utparselleringen. | ||
I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns. | I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
=== Husmannsplass === | === Husmannsplass === | ||
Øvre Båstad hadde husmannsplassen Båstadbakken (1825). | Øvre Båstad hadde husmannsplassen [[Båstadbakken under Øvre Båstad]] (1825). | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||