Båstad (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Båstad (gård i Asker)|Båstad]]''' er to tidligere gårder i [[Asker kommune|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.
'''[[Båstad (navnegård i Asker)|Båstad]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.


== Nedre Båstad ==
== Nedre Båstad ==
Linje 35: Linje 35:
== Øvre Båstad ==
== Øvre Båstad ==


[[Øvre Båstad (Asker gnr 48)|Gårdsnr. 48]], Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som [[Daniel Knutsøn Bildt]] disponerte, senere [[Christiania lagstol|lagmannsembetet i Christiania]]. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til [[John Hannibalsen]] fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, [[Martin Gulbrandsen Wettre (1817–1897)|Martin Gulbrandsen Wettre]] (1818–1897), lærer på Jansløkka i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. [[H.M. Normann (ordfører)|H.M. Normann]] kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner [[Fridtjof Normann]] hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte [[Selvaagbygg]] for å fullføre utparselleringen.
[[Øvre Båstad (Asker gnr 48)|Gårdsnr. 48]], Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som [[Daniel Knutsøn Bildt]] disponerte, senere [[Christiania lagstol|lagmannsembetet i Christiania]]. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til [[John Hannibalsen]] fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, [[Martin Gulbrandsen Wettre (1817–1897)|Martin Gulbrandsen Wettre]] (1818–1897), lærer på [[Jansløkka skole|Jansløkka]] i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. [[H.M. Normann (ordfører)|H.M. Normann]] kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner [[Fridtjof Normann]] hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte [[Selvaagbygg]] for å fullføre utparselleringen.


I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.
I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.

Navigasjonsmeny