276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det første stedet i [[Bærum kommune|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i 1906. | Det første stedet i [[Bærum kommune|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i 1906. | ||
Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. | Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket var i drift uavbrutt til 1975, og etter restaurering og utvidelse med en ny [[francisturbin]] ble stasjonen igjen satt i drift i 1982 med ny bygning i tilknytning til den gamle, og med nytt aggregat og rørgate. | ||
Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)|Staver]], [[Haugerud (Bærum)|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)|Huseby]] og [[Sørkedalen]]. | |||
I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum. | I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med [[Asker Elverk]]. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var [[Energiselskapet Asker og Bærum|Energiselskapet Asker og Bærum AS]] (EAB) en realitet. | Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med [[Asker Elverk]]. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var [[Energiselskapet Asker og Bærum|Energiselskapet Asker og Bærum AS]] (EAB) en realitet. | ||
{{AB-leksikon}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
| Linje 16: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1955]] | [[Kategori:Etableringer i 1955]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1996]] | [[Kategori:Opphør i 1996]] | ||