Skribenter
95 115
redigeringer
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 41: | Linje 41: | ||
=== Finsk bosetning === | === Finsk bosetning === | ||
Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref | Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref>Opsahl & Winge 1990:24-26.</ref> For øvrig var finner tallrike i [[Krokskogen]]. | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
Linje 90: | Linje 90: | ||
=== Kommunikasjoner === | === Kommunikasjoner === | ||
{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}} | ||
[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | [[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. | ||
''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | |||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | ||
Linje 130: | Linje 132: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Reflist | <small>{{Reflist}}</small> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{Opsahl | * {{Opsahl/Winge 1990}} | ||
* {{Bærum historie}} | * {{Bærum historie}} | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | * [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | ||
* [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]] | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | * [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{Artikkelkoord|59.8900|N|10.5259|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika--> | |||
[[Kategori:Bærum kommune| ]] | [[Kategori:Bærum kommune| ]] | ||
{{bm}} |