Skribenter
95 110
redigeringer
Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kommunikasjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
=== Finsk bosetning === | === Finsk bosetning === | ||
Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref | Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref>Opsahl & Winge 1990:24-26.</ref> For øvrig var finner tallrike i [[Krokskogen]]. | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket. | Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket. | ||
[[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Haug (Bærum gnr 97)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | [[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Nedre Haug (Bærum gnr. 97)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | ||
Det er beregnet at det bodde rundt 1200 mennesker i Bærum før Svartedauen og at det tok rundt 300 år før folketallet kom opp på dette nivået igjen. De aller fleste av disse levde av landbruk. Rundt 1660 var det 107 gårdsbruk i Bærum. | Det er beregnet at det bodde rundt 1200 mennesker i Bærum før Svartedauen og at det tok rundt 300 år før folketallet kom opp på dette nivået igjen. De aller fleste av disse levde av landbruk. Rundt 1660 var det 107 gårdsbruk i Bærum. | ||
| Linje 90: | Linje 90: | ||
=== Kommunikasjoner === | === Kommunikasjoner === | ||
{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}} | ||
[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | [[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. | ||
''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | |||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | ||
| Linje 108: | Linje 110: | ||
I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936. | I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936. | ||
I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956. | |||
== Administrativt == | == Administrativt == | ||
| Linje 128: | Linje 132: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Reflist | <small>{{Reflist}}</small> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{Opsahl | * {{Opsahl/Winge 1990}} | ||
* {{Bærum historie}} | * {{Bærum historie}} | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | * [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | ||
* [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]] | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | * [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{Artikkelkoord|59.8900|N|10.5259|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika--> | |||
[[Kategori:Bærum kommune| ]] | [[Kategori:Bærum kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||