Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(Fylkesreforma)
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 45: Linje 45:
=== Næringsveier ===
=== Næringsveier ===
==== Jordbruk ====
==== Jordbruk ====
{{thumb|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921–1926}}
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.  
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.  
Linje 110: Linje 111:


I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936.
I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936.
=== Sosiale institusjoner ===
[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]]. Instutusjonen gikk fra 1915 over til å bli kommunens første gamlehjem og pleiehjem og er fra 1991 [[Dønski bo- og behandlingssenter]].


I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.
I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.
Linje 135: Linje 139:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
{{thumb|Bærum kommune kumlokk.jpg|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune.|Stig Rune Pedersen}}
* {{Opsahl/Winge 1990}}
* {{Opsahl/Winge 1990}}
* {{Bærum historie}}
* {{Bærum historie}}
Skribenter
94 752

redigeringer

Navigasjonsmeny