Skribenter
94 698
redigeringer
Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Jordbruk
| (22 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | | bildetekst = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
| historisknavn = Bergheim | | historisknavn = Bergheim | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3024 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| administrasjonssenter = [[Sandvika]] | | administrasjonssenter = [[Sandvika]] | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = 1838 | ||
| sammenslåing = | | sammenslåing = | ||
| fradeling = | | fradeling = | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0219 Barum komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bærum kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Akershus]]. Kommunen grenser til [[Asker kommune|Asker]], [[Lier kommune|Lier]], [[Hole kommune|Hole]], [[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Oslo]] og – på andre siden av [[Oslofjorden]] – [[Nesodden kommune|Nesodden]]. Administrasjonssenteret er [[Sandvika]], som i dag har [[By#Formell bystatus - nåtid|status som by]]. Første del av [[Bærum rådhus]] (arkitekt [[Magnus Poulsson]]) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs [[E 18]] er en del av tettstedet Oslo. </onlyinclude> | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0219 Barum komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bærum kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Viken fylke]], før 1. januar 2020 i [[Akershus]]. Kommunen grenser til [[Asker kommune|Asker]], [[Lier kommune|Lier]], [[Hole kommune|Hole]], [[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Oslo]] og – på andre siden av [[Oslofjorden]] – [[Nesodden kommune|Nesodden]]. Administrasjonssenteret er [[Sandvika]], som i dag har [[By#Formell bystatus - nåtid|status som by]]. Første del av [[Bærum rådhus]] (arkitekt [[Magnus Poulsson]]) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs [[E 18]] er en del av tettstedet Oslo. </onlyinclude> | ||
== Navn == | == Navn == | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]]. | [[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]]. | ||
=== Finsk bosetning === | |||
Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref>Opsahl & Winge 1990:24-26.</ref> For øvrig var finner tallrike i [[Krokskogen]]. | |||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
==== Jordbruk ==== | ==== Jordbruk ==== | ||
{{thumb|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921–1926}} | |||
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}} | {{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}} | ||
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket. | Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket. | ||
[[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Haug (Bærum gnr 97)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | [[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Nedre Haug (Bærum gnr. 97)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | ||
Det er beregnet at det bodde rundt 1200 mennesker i Bærum før Svartedauen og at det tok rundt 300 år før folketallet kom opp på dette nivået igjen. De aller fleste av disse levde av landbruk. Rundt 1660 var det 107 gårdsbruk i Bærum. | Det er beregnet at det bodde rundt 1200 mennesker i Bærum før Svartedauen og at det tok rundt 300 år før folketallet kom opp på dette nivået igjen. De aller fleste av disse levde av landbruk. Rundt 1660 var det 107 gårdsbruk i Bærum. | ||
| Linje 87: | Linje 91: | ||
=== Kommunikasjoner === | === Kommunikasjoner === | ||
{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}} | ||
[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet | [[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. | ||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til til | ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | ||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | |||
Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | ||
| Linje 105: | Linje 111: | ||
I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936. | I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936. | ||
=== Sosiale institusjoner === | |||
[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]]. Instutusjonen gikk fra 1915 over til å bli kommunens første gamlehjem og pleiehjem og er fra 1991 [[Dønski bo- og behandlingssenter]]. | |||
I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956. | |||
== Administrativt == | == Administrativt == | ||
| Linje 112: | Linje 123: | ||
De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]]. | De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]]. | ||
{{thumb|544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i Løkkeåsveien 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. | I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. | ||
Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika. | Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika. | ||
| Linje 123: | Linje 134: | ||
* [[Arbeiderbevegelsen i Bærum]] | * [[Arbeiderbevegelsen i Bærum]] | ||
* [[Busstrafikk i Asker og Bærum]] | * [[Busstrafikk i Asker og Bærum]] | ||
== Referanser == | |||
<small>{{Reflist}}</small> | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
{{thumb|Bærum kommune kumlokk.jpg|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune.|Stig Rune Pedersen}} | |||
* {{Opsahl/Winge 1990}} | |||
* {{Bærum historie}} | * {{Bærum historie}} | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | * [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | ||
* [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]] | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | * [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{Artikkelkoord|59.8900|N|10.5259|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika--> | |||
[[Kategori:Bærum kommune| ]] | [[Kategori:Bærum kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||