Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
({{bm}}) |
(just) |
||
(24 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | | bildetekst = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
| historisknavn = Bergheim | | historisknavn = Bergheim | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3201 | ||
| fylke = [[Akershus]] | | fylke = [[Akershus]] | ||
| administrasjonssenter = [[Sandvika]] | | administrasjonssenter = [[Sandvika]] | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = 1838 | ||
| sammenslåing = | | sammenslåing = | ||
| fradeling = | | fradeling = | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0219 Barum komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bærum kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Akershus]] | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0219 Barum komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bærum kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Akershus]], som grenser til [[Asker kommune|Asker]], [[Lier kommune|Lier]], [[Hole kommune|Hole]], [[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Oslo]] og – på andre siden av [[Oslofjorden]] – [[Nesodden kommune|Nesodden]]. Administrasjonssenteret er [[Sandvika]], som i dag har [[By#Formell bystatus - nåtid|status som by]]. Første del av [[Bærum rådhus]] (arkitekt [[Magnus Poulsson]]) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs [[E 18]] er en del av tettstedet Oslo. </onlyinclude> | ||
== Navn == | == Navn == | ||
Linje 36: | Linje 36: | ||
Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste. | Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste. | ||
I [[eldre jernalder]] var det minst 22 gårder i vestre Bærum, i Lommedalen bare to eller tre med [[By (gård i Bærum)|By]] som den eldste, | I [[eldre jernalder]] var det minst 22 gårder i vestre Bærum, i Lommedalen bare to eller tre med [[By (gård i Bærum)|By]] som den eldste, og i østre Bærum var det 21 gårder, med [[Valler (gård i Bærum)|Valler]], [[Østerås (gård i Bærum)|Ås]] (Østerås) og [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Stabekk]] som de eldste. | ||
[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]]. | [[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]]. | ||
=== Finsk bosetning === | === Finsk bosetning === | ||
Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref> | Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref>Finnemanntallet 1686: 24-26.</ref> For øvrig var finner tallrike i [[Krokskogen]]. | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
Også jordbruksrelaterte virksomheter som [[Seter|seterdrift]], [[Kvern|bekkekverner]] til maling av korn og ulike former for skogsdrift har vært utbredt. | Også jordbruksrelaterte virksomheter som [[Seter|seterdrift]], [[Kvern|bekkekverner]] til maling av korn og ulike former for skogsdrift har vært utbredt. | ||
Fram til midten av 1800-tallet var landbruket en svært viktig næringsvei | Fram til midten av 1800-tallet var landbruket en svært viktig næringsvei og Bærum var preget av store landbruksarealer og skogområder. I løpet av 1900-tallet har mer enn halvpaarten av det opprinneligelige landbruksarealet blitt bygget ut til boliger og annen næringsvirksomhet. | ||
==== Kalkbrenning ==== | ==== Kalkbrenning ==== | ||
Linje 65: | Linje 65: | ||
Fra midten av 1800-tallet ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri, hvor særlig [[Caspar Donato Brambani]] var sentral i dette gjennom å oppføre kalkfabrikkene [[Sandviken kalkfabrik og teglverk|Sandviken Kalkfabrik]] i 1871 og [[Kampebråten Kalkfabrik]] på [[Jong (Bærum)|Jong]] i 1874, samt en på [[Brønnøya (øy i Asker)|Brønnøya]] i Asker i 1892. Hver av disse kunne levere opptil 25 tonn kalk daglig og ble drevet som et selskap. Virksomheten ble lagt ned i [[mellomkrigstiden]]. | Fra midten av 1800-tallet ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri, hvor særlig [[Caspar Donato Brambani]] var sentral i dette gjennom å oppføre kalkfabrikkene [[Sandviken kalkfabrik og teglverk|Sandviken Kalkfabrik]] i 1871 og [[Kampebråten Kalkfabrik]] på [[Jong (Bærum)|Jong]] i 1874, samt en på [[Brønnøya (øy i Asker)|Brønnøya]] i Asker i 1892. Hver av disse kunne levere opptil 25 tonn kalk daglig og ble drevet som et selskap. Virksomheten ble lagt ned i [[mellomkrigstiden]]. | ||
[[Franzefoss kalkmølle]] ble etablert i 1919 og ble drevet av | [[Franzefoss kalkmølle]] ble etablert i 1919 og ble drevet av [[vannturbin]]er og var i drfit fram til etter [[andre verdenskrig]]. Nytt pukkverk og betongfabrikk ble oppført i det tidligere kalksteinsbruddet i 1948. | ||
==== Bærums Verk ==== | ==== Bærums Verk ==== | ||
{{Utdypende artikkel|Bærums Verk}} | {{Utdypende artikkel|Bærums Verk}} | ||
I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. | I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. | ||
Linje 81: | Linje 80: | ||
Senere kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Lysaker Kemiske Fabrik]] (på østbredden av [[Lysakerelva]], i [[Aker herred]]) i 1859, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap]] i 1911, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss kalkmølle]] i 1919. | Senere kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Lysaker Kemiske Fabrik]] (på østbredden av [[Lysakerelva]], i [[Aker herred]]) i 1859, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap]] i 1911, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss kalkmølle]] i 1919. | ||
Langs [[Lysakerelvas virksomheter|Lysakerelva har det i århundrer vært en rekke virksomheter]], særlig sager og møller som har utnyttet vannkraften. | |||
==== Annet ==== | ==== Annet ==== | ||
Linje 90: | Linje 91: | ||
=== Kommunikasjoner === | === Kommunikasjoner === | ||
{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}} | ||
[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet | [[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. | ||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor | ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | ||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | |||
Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | ||
Linje 108: | Linje 111: | ||
I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936. | I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936. | ||
=== Sosiale institusjoner === | |||
[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]]. Instutusjonen gikk fra 1915 over til å bli kommunens første gamlehjem og pleiehjem og er fra 1991 [[Dønski bo- og behandlingssenter]]. | |||
I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956. | I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956. | ||
== Administrativt == | == Administrativt == | ||
Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser. | Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser. | ||
De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]]. | De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]]. | ||
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. | I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. | ||
Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika. | Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen. {{byline|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921–1926}} | |||
Fil:MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg|[[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] i Sandvika. {{byline|[[Budstikka]]}} | |||
Fil:544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}} | |||
Fil:Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888. {{byline|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}} | |||
Fil:Bærum kommune kumlokk.jpg|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Matrikkelgårder i Bærum]] | * [[Matrikkelgårder i Bærum]] | ||
** [[Garder i Bærum]] | ** [[Garder i Bærum]] | ||
* [[Husmannsvesenet i Bærum]] | |||
* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]] | * [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]] | ||
* [[Grini fangeleir]] | * [[Grini fangeleir]] | ||
Linje 130: | Linje 146: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
< | <references /> | ||
== Eksterne lenker == | ==Eksterne lenker== | ||
* {{Opsahl | * {{SNL-artikkel|https://snl.no/Bærum|Bærum}} | ||
* {{Bærum historie}} | * ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}. | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider | *{{Bærum historie}} | ||
*[https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider] | |||
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | *[https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune | ||
{{ | *[https://historisketurtips.no/index.php/category/baerum/ Historiske turtips i Bærum] | ||
{{F2}} | |||
{{Artikkelkoord|59.8900|N|10.5259|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika--> | |||
[[Kategori:Bærum kommune| ]] | [[Kategori:Bærum kommune| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
redigeringer