Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst            = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}

| historisknavn        = Bergheim

| administrasjonssenter = [[Sandvika]]

| grunnlagt            = 1838

| annet                =  

}}

== Navn ==

Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste.

[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]].

=== Finsk bosetning ===

=== Næringsveier ===

Også jordbruksrelaterte virksomheter som [[Seter|seterdrift]], [[Kvern|bekkekverner]] til maling av korn og ulike former for skogsdrift har vært utbredt.

==== Kalkbrenning ====

Fra midten av 1800-tallet ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri, hvor særlig [[Caspar Donato Brambani]] var sentral i dette gjennom å oppføre kalkfabrikkene [[Sandviken kalkfabrik og teglverk|Sandviken Kalkfabrik]] i 1871 og [[Kampebråten Kalkfabrik]] på [[Jong (Bærum)|Jong]] i 1874, samt en på [[Brønnøya (øy i Asker)|Brønnøya]] i Asker i 1892. Hver av disse kunne levere opptil 25 tonn kalk daglig og ble drevet som et selskap. Virksomheten ble lagt ned i [[mellomkrigstiden]].  

==== Bærums Verk ====

{{Utdypende artikkel|Bærums Verk}}

I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640.

Senere kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Lysaker Kemiske Fabrik]] (på østbredden av [[Lysakerelva]], i [[Aker herred]]) i 1859, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap]] i 1911, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss kalkmølle]] i 1919.

==== Annet ====

=== Kommunikasjoner ===

{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}}

''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien.

Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av  [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.

=== Sosiale institusjoner ===

I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.

== Administrativt ==

Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.

De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]].  

I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.

Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika.

== Se også ==

* [[Matrikkelgårder i Bærum]]

** [[Garder i Bærum]]

* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]]

* [[Grini fangeleir]]

== Referanser ==

{{F2}}

{{Artikkelkoord|59.8900|N|10.5259|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika-->

[[Kategori:Bærum kommune| ]]

{{bm}}