Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  3. nov. 2016
→‎Administrativt: iht AB-leksikon
(→‎Administrativt: iht AB-leksikon)
Linje 52: Linje 52:
Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.
Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.


De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebu (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]].  
De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]].  
{{thumb|544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]|[[Anders Beer Wilse]]}}
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i Løkkeåsveien 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i Løkkeåsveien 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.
Skribenter
95 257

redigeringer