Skribenter
95 271
redigeringer
→Næringsveier
| Linje 39: | Linje 39: | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
{{thumb|MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg|[[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] i Sandvika.|[[Budstikka]]}} | {{thumb|MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg|[[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] i Sandvika.|[[Budstikka]]}} | ||
Bærum har mye kalkfjell, og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrenning]] har tradisjoner helt tilbake til 900-tallet. [[Kommunevåpen]]et ble godkjent i 1976 og har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn. I mange hundre år var den i hovedsak en tilleggsnæring for bøndene og hadde som sådan sin glanstid på 1800-tallet. Fra midten av århundret ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri som varte frem til [[andre verdenskrig]]. | Bærum har mye kalkfjell, og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrenning]] har tradisjoner helt tilbake til 900-tallet. [[Kommunevåpen]]et ble godkjent i 1976 og har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn. I mange hundre år var den i hovedsak en tilleggsnæring for bøndene og hadde som sådan sin glanstid på 1800-tallet, blant annet som leverandør til [[Akershus festning]]. Fra midten av århundret ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri som varte frem til [[andre verdenskrig]]. | ||
{{thumb|Sandvigen, Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0030.jpg|Tidlig bilde fra Sandvika|[[Karl Edvin Bauthler]]}} | {{thumb|Sandvigen, Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0030.jpg|Tidlig bilde fra Sandvika|[[Karl Edvin Bauthler]]}} | ||
I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. | I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. | ||