Skribenter
95 101
redigeringer
→Næringsveier
| Linje 42: | Linje 42: | ||
{{thumb|Sandvigen, Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0030.jpg|Tidlig bilde fra Sandvika|[[Karl Edvin Bauthler]]}} | {{thumb|Sandvigen, Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0030.jpg|Tidlig bilde fra Sandvika|[[Karl Edvin Bauthler]]}} | ||
I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. | I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. | ||
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk da [[Conrad Clausen]] drev verket i siste halvdel av 1700-tallet. Dette var både den arbeidskrevende trekullproduksjonen. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | |||
Industrien utviklet seg i Bærum først og fremst langs vassdragene, med sagverk, teglverk, spikerverk, tresliperier, papirfabrikker og glassverk. Blant annet kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss]] i 1919. | Industrien utviklet seg i Bærum først og fremst langs vassdragene, med sagverk, teglverk, spikerverk, tresliperier, papirfabrikker og glassverk. Blant annet kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss]] i 1919. | ||