Skribenter
95 092
redigeringer
→Kommunikasjoner
| Linje 54: | Linje 54: | ||
=== Kommunikasjoner === | === Kommunikasjoner === | ||
{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Gode havner og jernbanen som kom i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | [[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | ||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. Ved åpningen var | Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] inkludert, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | ||
[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]]. | [[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]]. | ||