Skribenter
95 110
redigeringer
(→Historie: flyttet tekst) |
|||
Linje 34: | Linje 34: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Tidlig historie === | === Tidlig historie === | ||
Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. | Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste. | ||
[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]]. | [[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]]. | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
==== Jordbruk ==== | ==== Jordbruk ==== | ||
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}} | {{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}} | ||
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket | Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket. | ||
[[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Haug (gård i Bærum)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | [[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Haug (gård i Bærum)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. |