Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  26. jun. 2017
→‎Historie: flyttet tekst
(→‎Historie: flyttet tekst)
Linje 34: Linje 34:
== Historie ==
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
=== Tidlig historie ===
Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen.
Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste.


[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]].
[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] fra [[1100-tallet]].
Linje 41: Linje 41:
==== Jordbruk ====
==== Jordbruk ====
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør  gården til Bærums eldste.
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.  


[[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Haug (gård i Bærum)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte.
[[Svartedauden]] kom til Bærum høsten [[1349]] og fram gjennom [[høymiddelalderen]] og fram til disse pestbølgene hadde det vært mangel på jord også i Bærum. Pestbølgene førte til befolkningsreduksjonen og at tre firedeler av gårdene ble [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum, som [[Lommedalen]], ble praktisk talt liggende folketom. I det vestlige Bærum var bare gårdene [[Haug (gård i Bærum)|Haug]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] befolket. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte.
Skribenter
95 110

redigeringer