Skribenter
95 166
redigeringer
Linje 56: | Linje 56: | ||
{{thumb|KALKOVNEN.jpg|Den restaurerte kalkovnen på [[Slependen (strøk i vestre Bærum)|Slependen]] tilhørte [[Slependen Kalkverk|Slependen Kalkverk A/S]] som ble etablert i 1914 og var i drift til [[andre verdenskrig]].|Ulf Hansen|2008}} | {{thumb|KALKOVNEN.jpg|Den restaurerte kalkovnen på [[Slependen (strøk i vestre Bærum)|Slependen]] tilhørte [[Slependen Kalkverk|Slependen Kalkverk A/S]] som ble etablert i 1914 og var i drift til [[andre verdenskrig]].|Ulf Hansen|2008}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kalkbrenning i Asker og Bærum}} | {{Utdypende artikkel|Kalkbrenning i Asker og Bærum}} | ||
Bærum har mye kalkfjell, og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrenning]] har tradisjoner helt tilbake til 900-tallet. [[Kommunevåpen]]et ble godkjent i 1976 og har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn. I mange hundre år var den i hovedsak en tilleggsnæring for bøndene og kalken ble brukt til muring oog har vært sterkt ettertraktet, særlig i perioder med høy byggeaktivitet. Den har blitt benyttet til kirker og klostre fra 100-tallet og framover, til stadige utviklingsarbeider av [[Akershus festning]] og til byggingen av [[Christiania]] etter at [[Bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant i 1624]]. | Bærum har mye kalkfjell, og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrenning]] har tradisjoner helt tilbake til 900-tallet. [[Kommunevåpen]]et ble godkjent i 1976 og har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn. I mange hundre år var den i hovedsak en tilleggsnæring for bøndene og kalken ble brukt til muring oog har vært sterkt ettertraktet, særlig i perioder med høy byggeaktivitet. Den har blitt benyttet til kirker og klostre fra 100-tallet og framover, til stadige utviklingsarbeider av [[Akershus festning]] og til byggingen av [[Christiania]] etter at [[Bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant i 1624]] og den sterke byggevirksomheten i hovedstaden på 1800-tallet fram til [[Kristiania-krakket|byggekrakket i 1899]]. | ||
Fra midten av 1800-tallet ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri, hvor særlig [[Caspar Donato Brambani]] var sentral i dette gjennom å oppføre kalkfabrikkene [[Sandviken kalkfabrik og teglverk|Sandviken Kalkfabrik]] i 1871 og [[Kampebråten Kalkfabrik]] på [[Jong (Bærum)|Jong]] i 1874, samt en på [[Brønnøya (øy i Asker)|Brønnøya]] i Asker i 1892. Hver av disse kunne levere opptil 25 tonn kalk daglig og ble drevet som et selskap. Virksomheten ble lagt ned i [[mellomkrigstiden]]. | Fra midten av 1800-tallet ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri, hvor særlig [[Caspar Donato Brambani]] var sentral i dette gjennom å oppføre kalkfabrikkene [[Sandviken kalkfabrik og teglverk|Sandviken Kalkfabrik]] i 1871 og [[Kampebråten Kalkfabrik]] på [[Jong (Bærum)|Jong]] i 1874, samt en på [[Brønnøya (øy i Asker)|Brønnøya]] i Asker i 1892. Hver av disse kunne levere opptil 25 tonn kalk daglig og ble drevet som et selskap. Virksomheten ble lagt ned i [[mellomkrigstiden]]. |