Bærums Verk: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Bærums Verk]]''', [[Verksgata (Bærum)|Verksgata]] i [[Bærum]], er en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624, og dermed en av de eldste bedriftene i landet. Verket har gitt navn til strøket det ligger i, [[Bærums Verk (strøk)|Bærums Verk]].

</onlyinclude>

<onlyinclude>{{thumb |Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg|Elva [[Lomma (elv)|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.|Stig Rune Pedersen (2016)}}

I 1603–04 ble det funnet jernmalm i områdene ved [[Kirkerudåsen (Bærum)|Kirkerudåsen]] og [[Eineåsen (Bærum)|Eineåsen]], og i 1610 inngikk [[Christian IV]] en kontrakt med [[Paul Smelter]], kongens bergverksmann, som for egen regning bygde smeltehytte på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]]. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og til dette formålet ble i 1615 fire gårder kjøpt inn. Kongen hadde tro på dette som den mest lovende malmforekomsten i oslotraktene, og alle smeltehyttene i denne regionen ble flyttet hit. Bærums Verk var dermed et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift.

</onlyinclude>

I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]].

Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også stangjern og spiker. Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721).

For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål, deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.

</onlyinclude>

==Bygninger==