Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0040 1.jpg|Tegning av Bærums Jernverk fra 1858|Det norske næringsliv (1952)}}Da Conrad Clausen døde bare 31 år gammel, kjøpte [[Peder Anker]] (1791–1824) verket av hans enke. Han startet umiddelbart arbeidet med Ankerveien som gikk mellom Bærums Verk og Bogstad og videre til [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], der han hadde anlagt en [[Stangjernhammeren (Oslo)|stangjernshammer]]. På Fossum bygde han en masovn på oslosiden. Han innførte akkordarbeid for å effektivisere driften og startet produksjon av byggestein av slagget fra masovnene. For å få god malmblanding tok han også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann. I samarbeid med svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], utvidet han [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] med den såkalte [[Greveveien (Oslo)|Greveveien]] som gikk videre til [[Hakedals Verk]], som Anker tilegnet seg i 1820. Samme år kjøpte han også [[Moss Jernverk]]. Da Peder Anker døde i 1824, gikk dette i arv til datteren [[Karen Anker]] og svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], skulle bli den siste driver av jernverket. I en kort periode i 1840-årene var det stor norsk eksport til USA, samtidig som Bærums Verk hadde store bestillinger til marinen. Produksjonen var mangfoldig; i 1866 produserte verket et vidt spekter av jorbruksredskaper, møller og saginnredninger, beslag på ovner, komfyrer og annet støpegods. I 1829 støpte de [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]] i Sandvika, Norges eldste støpejernsbro. Den største enkeltleveransen var det 34 m høye tårnet til [[Færder fyr]], den første bygning med jernkonstruksjon i Norge, tent første gang i 1857.<onlyinclude> | {{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0040 1.jpg|Tegning av Bærums Jernverk fra 1858|Det norske næringsliv (1952)}}Da Conrad Clausen døde bare 31 år gammel, kjøpte [[Peder Anker]] (1791–1824) verket av hans enke. Han startet umiddelbart arbeidet med Ankerveien som gikk mellom Bærums Verk og Bogstad og videre til [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], der han hadde anlagt en [[Stangjernhammeren (Oslo)|stangjernshammer]] og langs denne veien ble gruvedriften gjenopptatt i [[Sognsvannsgruvene]] i 1792. På Fossum bygde han en masovn på oslosiden. Han innførte akkordarbeid for å effektivisere driften og startet produksjon av byggestein av slagget fra masovnene. For å få god malmblanding tok han også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann. I samarbeid med svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], utvidet han [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] med den såkalte [[Greveveien (Oslo)|Greveveien]] som gikk videre til [[Hakedals Verk]], som Anker tilegnet seg i 1820. Samme år kjøpte han også [[Moss Jernverk]]. Da Peder Anker døde i 1824, gikk dette i arv til datteren [[Karen Anker]] og svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], skulle bli den siste driver av jernverket. I en kort periode i 1840-årene var det stor norsk eksport til USA, samtidig som Bærums Verk hadde store bestillinger til marinen. Produksjonen var mangfoldig; i 1866 produserte verket et vidt spekter av jorbruksredskaper, møller og saginnredninger, beslag på ovner, komfyrer og annet støpegods. I 1829 støpte de [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]] i Sandvika, Norges eldste støpejernsbro. Den største enkeltleveransen var det 34 m høye tårnet til [[Færder fyr]], den første bygning med jernkonstruksjon i Norge, tent første gang i 1857.<onlyinclude> | ||
I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk. | I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk. | ||